Forskningsprosjektet ledes av høgskolelektor Gerd Melsæter ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet heter Langerudmodellen – en læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo, Avdeling SU og Oslo kommune, Langerud sykehjem.
Organisering
Prosjektet er organisert med en styringsgruppe (ledelse ved SU og sykehjemmet), referansegruppe (ledelse ved sykehjemmet, avdelingssykepleiere og arbeidsgruppen i prosjektet) og en arbeidsgruppe (Gerd Melsæter, Anne-Trine Woll, Gro Heie Risdal, Gøril Nordang og meg ) som planlegger og leder arbeidet.
Metode og teori
Vår tilnærming er aksjonsforskning. Aksjonsforskning betyr at vi er i praksis og lærer av det vi gjør (enkelt sagt). Det er flere måter å gjøre datainnsamling. På Langerud sykehjem samler vi data via studentenes forventningsskjemaer, logger og annen kommunikasjon. For at dette skal bli godkjent forskning etter hvert, skal vi knytte det til ulike teorier, f. eks. Bourdieu, Vygodskij. Vi har fokus på å lære i fellesskap (sosiokulturell tilnærming med utgangspunkt i Vygodskij). Det betyr at faglærere og bibliotekar veileder i læringsgrupper som består av studenter og 2-4 tilsatte fra sykehjemmet. Denne måten å organisere på skal åpne for deling av forventninger, refleksjoner over hva vi har lært, ideer og erfaringer. All veiledning skal foregå i læringsgruppen.
Krav og tilbud ut over fag- og studieplan i prosjektperioden
Studentene følger fag- og studieplan, men i prosjektet stilles det også noen krav og gis noen tilbud ut over det. Det i hovedsak tre områder det stilles krav ut over fag- og studieplan.
- Studentene skal søke etter informasjon om temaer de har lyst å finne mer ut av, dvs. kombinere erfaring, praksis og søk etter informasjon. Det kan være problemstillinger relatert til den primærpasienten de blir tildelt eller temaer som tas opp i læringsgruppen. Et eksempel kan være at mange eldre er underernærte og de stiller spørsmål ved måten maten tilberedes, stemning og ro rundt måltidet. Et annet eksempel kan være at studentene undrer seg over at noen bruker smykker når det er strenge bestemmelser for arbeidsdrakten.
- De skal velge et tema som skal presenteres for avdelingen. Det kan være et tema som avdelingen er opptatt av eller ett av temaene som studentene ønsker belyst.
- Studentene skal benytte seg av veiledning fra bibliotekar i informasjonssøk på praksisplassen. Det gis tilbud om en fellesforelesning per etasje og en veiledning per gruppe i løpet av praksisperioden. I tillegg kan studentene og praksisveilederne selv etterspørre veiledning.
Nødvendigheten av å forholde seg til skjemaer
Studentene fører ulike typer skjemaer. De fører forventningsskjema, skjema med læringsmål (del av vurderingsskjema), dag- og ukelogg. Studentene fyller ut et forventningsskjema som så tas opp i læringsgruppen hvor alle får utveksle forventninger. Studentene setter opp læringsmål innen 14 områder. Studentene fører dag- og ukelogg gjennom hele praksisperioden. To ganger i løpet av praksis fører de kunnskapslogg over første og siste del av praksisperioden med referanser til kilder.
Jeg forholdt meg ikke til disse skjemaene i høst, for jeg tenkte ikke over at studentene forholder seg til det som står skriftlig i større grad enn til det som blir sagt muntlig (noe som egentlig er en selvfølgelighet). Det førte til at studentene tenkte på informasjonssøkeprosessen som noe de måtte gjøre i tillegg og bare i forhold til oppgaver de skulle gjøre i praksisperioden. I planleggingen av denne praksisperioden, bestemte vi oss derfor for å føre inn punkter om forventninger til bibliotekar også (og forventninger fra bibliotekar) og stilte krav om at studentene også skulle beskrive læringsmål om å søke etter litteratur.
Deltakelse i læringsgrupper
Jeg deltar systematisk i to av læringsgruppene. Det er Gerd sine to faggrupper. Både synliggjøring av viktigheten av litteratursøk i skjemaer og det at jeg er synlig i læringsgruppene eller tilstede på sykehjemmet, bidrar til bevisstgjøring av at informasjonssøk er en del av arbeidet. Faglærer blir veldig bevisst på det, og samtalen dreier ofte inn på informasjonssøk når jeg er der. I tillegg har faglærer hatt fokus på det i læringsgruppene selv om jeg ikke har vært tilstede. Hun hjelper studentene med å forberede søket ved å bistå med mer veiledning om viktigheten av å ha en klar problemstilling og finne ”riktige” ord. Både hun og jeg kommenterer i studentenes logger når det gjelder informasjonssøk. Hun fra et sykepleiefaglig perspektiv og jeg fra et bibliotekfaglig perspektiv. De tilsatte på sykehjemmet har vi imidlertid ikke fått helt med på laget når det gjelder dette. Det har mest med tidsressursene til sykehjemmet å gjøre, men også måten vi involverer dem på.
Kommunikasjon i Fronter og på e-post
Jeg har tilgang til alt studentene leverer inn. Jeg har forholdt meg til studentenes ukelogger for å se om de tenker informasjonssøking ut over oppgavene de skal gjøre. Jeg ser også om de planlegger informasjonssøket sitt og hvordan de eventuelt gjør det. Jeg gir kommentarer til hver og en av studentenes logger fra uke 4. Mine kommentarer kommer sammen med faglærers. Studentene har kommet midtveis i praksis og har begynt å gjøre seg noen refleksjoner rundt sykehjemmet og pasientene, samt oppgaver de skal gjennomføre. Før uke 4 har også noen sendt sine tanker til meg på e-post. Det er lærerikt å se hvordan de tenker. Jeg har egen mappe under faglærernes mapper i Fronter. Fra uke 5 får studentene i oppgave å levere problemstilling, søkestrategi og hvilke artikler de har kommet fram til. Kommunikasjonen med studentene foregår også her og faglærere har også anledning til å legge inn sine kommentarer. Vi er i uke 6 nå, så jeg har ikke gjort meg opp noen mening om måten dette gjøres på og hva som kommer ut av det.
Fra logg i Fronter til blogg
I praksisperioden som starter etter påske, skal vi ta i bruk blogg for å se om vi lærer mer sammen på den måten. I Fronter kommuniserer vi med en og en student. I en blogg kan vi kommunisere sammen om samme tema og felles problemstillinger. Vi har ikke tenkt ut hvordan vi skal bruke bloggen enda. Det skal drøftes på møte i referansegruppen tirsdag 16. februar.Jeg ser for meg at Læringssenteret kan bli mer tilgjengelig for studenter på praksisplasser ved bruk av blogg, men dette er jo også et ressursspørsmål. Flere bibliotekarer kan kanskje delta med blogging i en praksisperiode på åtte uker? Det kan vi i så fall snakke litt om hvis det blir aktuelt.
Effekten av personlig veiledning kontra fellesundervisning
Læringssenteret PP underviser mye i undervisningsrommet om høsten. Jeg lurer på om det har effekt. Noen studenter på 1. år sier de husker lite og bruker lite av det de har lært. Det kunne vært interessant å sammenligne kunnskapene til de som ikke har deltatt på kurs og de som har deltatt på kurs for å måle effekt. Før studentene har fått personlig veiledning gruppevis (2-7 i gruppe) hvor vi sitter med to eller flere PCer, sier de aller fleste at de synes dette er så komplisert. Når jeg har veiledet studentene i en halvtime, kan det se ut som at studentene knekker ”koden” med å søke systematisk. Da kan en tro at det bare er søketrening som gjenstår, men det viser seg altså at studentene kommer igjen og igjen og stiller spørsmål.
Samarbeid med utdanningen for øvrig
Den løpende kontakten med utdanningen er viktig. Vi samarbeider med modul 5 på SU om planlegging av Læringssenterets undervisning. Vi hadde møte i uke 4 hvor vi diskuterte undervisningen fra Læringssenteret, studenters utbytte som viser seg bl a på gruppeoppgaver og eksamensbesvarelser. I følge lærerne har ikke studentene lært seg en systematisk måte å søke informasjon på. Vi diskuterte beskrivelsene i fag- og studieplaner, og kom fram til at disse kan være misvisende. Det er bl a krav til søk etter forskningsartikler og dokumentasjon av søkestrategi i to av oppgavene. Det blir stilt krav til at det skal jobbes kunnskapsbasert, men de ble hevdet at alle de 100 lærerne ikke har gode nok kunnskaper selv. Jeg tror vi må ha alle lærerne med på laget hvis vår undervisning skal bli effektiv. Lærerne må forberede studentene bedre slik Gerd gjør i sine læringsgrupper (nevnt over). I fjor ble vi enige med modul 5 om at vi skulle tilby søkekurs, fordi lærerne ønsket å lære det samme som studentene. De var også veldig positive til våre drop-in-kurs. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig for å forstå det å jobbe kunnskapsbasert. Vi må jobbe sammen for felles kompetanseheving.
Noen av konklusjonene fra møtet:
- Vi skal bruke ett år på å legge om opplæringstilbudet (mer fokus på én database og på ulike typer artikler i stedet?? Det gjenstår å diskutere hva som eventuelt skal endres.
- Faggruppe for undervisning og brukertjenester skal lage en overordnet plan ift det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for opplæringen fra Læringssenteret, men også for hver utdanning.
- Nye beskrivelser av opplæringstilbudet fra Læringssenteret PP skal inn i fag- og studieplaner for alle tre år på bachelorstudiet.
- Felles kompetansehevingstilbud for utdanningene og Læringssenteret.
- Vi jobber med bedre tilbud for praksisplasser. Langerudmodellen følges nøye og det er sendt inn ny søknad om midler til denne praksisplassen for 2010/2011.
Lenker:
Sosiokulturelt læringssyn: http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
Aksjonsforskning: http://no.wikipedia.org/wiki/Aksjonsforskning
Lagt inn av Anett Kristin Kolstad
