En konferanse i serien NORD I&D (nr. 14) gikk av stabelen i dagene før St.Hans. Det ble to dager i strålende vær i Bergen, som hadde 17 gode foredrag, og en båttur med servering av middag.
Kan man være forfatter i dag?
Eirik Newth startet hele rekken av foredrag med å forklare hvordan det er å arbeide som forfatter i dag. Han tjener så lite på å gi ut en bok, at det er mye bedre å holde fem foredrag – det gir samme utbytte!
Forfatterarbeidet blir dårligere og dårligere betalt, og det virker inn på forlagene. Fortsatt finnes det enkelte bøker som blir bestselgere – men til og med Harry Potter var en middels suksess. Gini-koeffisienten måler hvordan inntekt fordeles. For gjennomsnittsnordmannen er den på 0,2 – 0,3. Noen forfattere i England har oppnådd 0,76 – et veldig høyt tall. Da har de tilegnet seg mesteparten av inntekten i den økonomiske gruppen de tilhører.
Hvis en ser på begravelsen til Bjørnstjerne Bjørnson, så samlet den først en stor folkemengde i København, før en flott markering som skjedde i Oslo. Konkurransen om oppmerksomhet framover vil være gjennom iPod-skjermen. Ikke for å tjene penger, men for å holde seg faglig aktiv, har nå Eirik Newth startet med blogging,. Han skriver faktisk bøker likevel. Noen liker bøker fortsatt – se bokelskere.no. Den siste skriver han sammen med en interessant kollega, fordi de hygger seg med dette bokprosjektet! Noen spurte om forlagene bruker fagfellevurdering. Eirik Newth svarte at de sier at de gjør det i Amerika – men gjør de det? De fleste forlag vet lite om innholdet de utgir.
Nettnøytralitet – hva er det?
Willy Jensen fra Post- og Teletilsynet var foreslått av Gisle Hannemyr. Han forklarte infrastrukturen som ligger bak Internett i dag. Kort oppsummert kan vi si at regjeringene i verden har for liten makt over dette. Hvis en stat har et høyt antall servere som planlegger cyber-angrep, finnes det små motmidler. Både EU, USA og norske myndigheter prøver å få til en god, offentlig nettrafikk som skal være en fri rettighet for alle borgere. I Norge har vi en såkalt ”Soft regulation” – noe som f. eks ikke er tilfelle i USA. Det betyr at vi i Norge er mest opptatt av at trafikken går. De fleste angrepene retter seg mot Domain Name System (DNS). Menneskerettighetene, den frie konkurransen, og bekjempelse av nettkriminalitet er viktige arbeidsområder. Strid mellom områdene finnes. Den mest kjente er mellom Skype og AT&T. Telefonselskaper liker ikke gratis telefoni!
Spill i Drammensbiblioteket
Petter von Krogh fra Drammensbiblioteket presenterte alt de har gjort med spill rettet spesielt mot ungdom, og det har gjort at spesielt mange gutter i alderen 10-16 ser på biblioteket som en plass å være. Dette virker også positivt for resten av bibliotekets tjenester!
Helsebiblioteket i Wikipedia?
Noe Runar Eggen fortalte om, var ukjent for de fleste. Han pekte på at de frie helsetjenestene på nett faktisk nå kan være mer korrekte enn de kvalitetssikrede tjenestene. Helsebiblioteket samler inn alt av interesse fra , og for sektoren. Helse-egget er laget av leger, og i det finnes mange kjempeflotte ressurser! Redaksjonen lager også Helsehåndboka, men den er utsatt. Eggen hadde et foredrag til, om søking og metadata. Faktisk får ikke Helsebiblioteket lov til å søke i fullteksten til mange av ressursene de har kjøpt inn. De må lage seg egne emneord – fra systemer som MESH og annen klassifikasjon – og de gjør mye med hver ressurs de lenker opp. Generelt har norske vevsider – til og med Regjeringens – alt for dårlige metadata. Dublin Core brukes ikke, og det gjelder også biblioteksvevsider. Vi må kreve at bibliotekene og de som lager våre ressursvevsider bruker XML ,og at man legger mer vekt på metadata.
Brukerpsykologi
Jannica Heinström har studert brukernes psykologiske preferanser i søking i mange år – helt siden hun doktorerte i 2001. Etterpå har hun gått videre med dybdestudier for å finne ut mer om brukernes personligheter. Mye av forklaringene ligger i menneskenes livsfaser, og det dreier seg om modning over tid. ”Fast surfers” er usikre, mens ”Deep divers” er konsise. ”Broad scanners” er mer kreative! Men dette er grove kategorier – vi kan finne litt av dette i oss selv, alle sammen!
Skjer det noe med forsker-arbeidet?
Fra Danmark kom Tove Faber Frandsen, som forklarte mer om hvordan forskere tjener faglig på elektronisk publisering. Bevegelsen for Open Access var trigget av den såkalte ”tidsskrift-krisen”. Allerede på 80-tallet startet den som følge av at prisene på tidsskrifter steg uforholdsmessig høyt. Hvilken rolle spiller den åpne tilgangen til forskningsresultater på selve forskningen? Hun svarte at det kan se ut til at selv om publiseringen endrer seg ved at folk får lagt ut ting direkte, er det slett ikke sikkert at det påvirker formen som akademisk materiale har! Men det betyr mye for bibliotek som skal ta seg av publikasjoner fra forskningen.
Facebook vinner – og endrer seg
Arnt Maasø presenterte 2008-rapporten ”Nettsamfunn”, - men han tok også med utviklingen fram til 2010. Ut fra SSB-data ser vi at Facebook-andelen har steget til det dobbelte, 60% på to år. Interessant i rapporten var at de så på ungdoms nettbruk på et lite sted (Gjøvik) og en storby (Oslo). Små forskjeller! I 2008 var det nesten bare kommunikasjon av ”kafe”-type i Facebook, mens du nå kan se andre former. I England har man hatt politisk dekning via Facebook, og etter hvert har Lånekassa fått veldig god kommunikasjon med sine brukere på denne måten! SAS opplevde at Facebook var en god kanal under askeskyen fra Island. De hadde 1000 følgere, men fikk tidoblet dette. En annen Facebook-side som er interessant å se på, er Kongsvinger kommune!
Sosial tgging gir bedre gjenfinning!
Marit Kristine Ådland tok opp taggingen i sosiale medier – er den noe som hever kvaliteten? Faktisk tyder ny forskning på nettopp det, og at det er med på å heve gjenfinningskvaliteten. For eksempel kan noen sette ”kemohjerne” på en artikkel, noe som får med synspunkter, følelser og kanskje negative tanker. Vi vet at eksperter har annet språk enn allmennheten, for eksempel i dialogen mellom lege og pasient. I dag viser forskning at gjenfinningsystemer faktisk blir bedre med tagging i sosiale medier.
PodCasting – en treningsøkt
Karin Høgh forklarte at du må ha en rekke episoder i tankene før du kan begynne å podcaste. Hvis du skal fange et publikum, bør du ikke bare ha en liten episode, men planlegge minst 5 – 6 , med stigende grad av spennende eller lærerike elementer. Så må hver episode planlegges med innledning, hovedinnhold og avslutning – mange elementer.På Randers bibliotek har man ansatt en radiobibliotekar. I dag finnes det mange podcaster, som man lett laster ned til sin iPod, for eksempel, og folk abonnerer. De som søker etter podcaster, calles podcatchere. Tagging er veldig viktig! Mange lytter når de kommer seg til og fra jobben, eller når de trener. I danske bibliotek er det noen som lager bokomtaler, og noen har helt andre podcast-program. Fire grupper prøvde ut programvaren under konferansen, blant annet PodcastingMachine.
Blir Google Scholar viktigst?
Susanne Mikki fra Bergen Universitet foretok en sammenligning av Google Scholar (GS) og ISI angående 29 faglige forfattere. Det viste seg at Google Scholar hadde en større mengde referanser, men at de ikke hadde med alle fra ISI. Sitering var bedre i ISI, og der ville en også finne de viktigste av geologiartiklene uten støy. Men det går an å starte i Google Scholar, for å få flere ideer, mm.
The Google Book Settlement
Frode Bakken forklarte The Google Settlement, hvem som er aktører, og viktige tidspunkter. I 2004 scannet Google bøkene fra store bibliotek i USA. Da startet kopirettshavere med rettsprosessene som vi fortsatt venter på resultatet fra. Og vi kommer til å vente lenge, ifølge et kart som er utviklet av Jonathan Band. Man har fått endrede, midlertidige avtaler, som fastslår at Google skal betale for nye verk, avgrense seg fra europeiske verk, etc. Nå ønsker Google å ordne opp i rettsforholdene i USA først, og så gjøre det i land etter land over hele kloden. Google har ikke gitt seg!
Metadata – nå kommer det!
David Massey presenterte det han og Kim Tallerås hadde skrevet om lenking via bruker-genererte data. Vi får jo inntrykk av at de sosiale mediene har overtatt helt i dag – men David viste figurer som fastslår at Web 2.0 er en liten del av veven. Det meste består fortsatt av bedrifter, organisasjoner og ressurser som presenteres på nettet. Det som kommer, er ”Semantic Web” – det har bare så vidt startet. XML ble forklart på en forbilledlig måte. David forklarte hva maskinen skulle lese, og hva man kan gjøre for å skape gode tagger for at andre skal finne det man lager, og få lenket det riktig. Han viste også Wolfram|Alpha og andre søkemaskiner som går rett inn i XML-tjenester og henter ut data som kan beregnesl. Han roste www.bokelskere.no, og Bokhylla.no, som er lett å lenke fra! Vi må unngå siloer med ressurser som ikke kan brukes av andre systemer. Utfordringen med å tagge i XML ble gitt til alle!
Instant messaging
For Sara Stefansdottir fra Island er ”Simplicity the key”. Biblioteket på Reykjavik universitet har utviklet en side I Facebook, men de har også gjort mye mer – som å gjøre det lettvint å laste ned gode, akademiske ressurser fra nettet, de har “instant messages” for mange tjenester. De vil forhindre plagiering, og fremme fagfellevurdering, noe disse meldingene informerer om, hånd i hånd med innholdsressursene som brukes. De har toolbars som kan lastes ned fra bibliotek-vevsidene.
Solveig L. M. Kavli forklarte bakgrunnen for utviklingen av Søk&Skriv- og betonet bibliotekets pedagogiske rolle. Verktøyet ble nettopp utviklet for å lære studentene å sitere og referere fra kildene de bruker. Skriveprosessen er vanskelig. Nå har de utviklet tre fiktive studenter, som har blogger, som andre studenter kan lese. ”Sofie” ble presentert!
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og etikk
Solveig I Taylor og Hege C. Faber fra NTNU –biblioteket trakk fram bearbeidingen av Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Vi på HIO holder akkurat på med det samme. På NTNU drøfter de om skriving er en del av informasjonskompetansen. For å lære studentene mer om hvordan de skal skrive, brukes VIKO så mye som mulig. Som bidrag til å følge den nye norske loven om etikk i forskning, har biblioteket ved NTNU laget en etikkvevside., www.ntnu.no/ub/english/subject/ethics .
Kvalifikasjonsrammeverket har de laget et hjelpemiddel til, en mer generell oppstilling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal de gå med til utdanningene på de ulike nivåene.
Nordisk bibliometri for forskning
Dag Aksnes fra NIFU-STEP hadde med seg tall og grafer som viser hvordan nordisk forskning blir publisert i dag. Bibliometriske data viser at det fortsatt publiseres i mange ulike forskningsområder. Dag drøftet rollen til siteringsindekser, og impact factor. Hva kan disse indikatorene fortelle om de ulike landenes vitenskapelige systemer? Han baserte seg på bruk av data fra ISI, nå Thomson Reuters.
Og så …
Even Hartmann Flood oppsummerte konferansen, og trakk blant annet fram at Google er kommet for å bli. Hans holdning er:” If you can’t beat them – join them” !
Etter første konferansedag fikk vi en flott båttur med EPOS i strålende vær – til det rare huset på Lysøen, som så russisk ut på utsiden, og som Al Hambra på innsida. Der var Ole Bull’s ”unionsflagg” med USA i stedet for Sverige i øverste høyre hjørne. Plutselig kom Ole Bull ut fra en sidedør i Helge Jordals skikkelse – og ved siden av ham Ellen Helen Bukkøy, som spilte vakre Ole Bull-låter på sin fiolin!
