None of these options are available in the web interface of eric.ed.gov
A-Z er Læringssenterets alfabetiske tidsskriftliste.
Den skal bestå av både elektroniske og trykte løpende abonnementer.
A-Z genereres ved at
- Vi laster tidsskriftene direkte opp. Det skjer med de trykte titlene.
o Da er det vårt ansvar å vedlikeholde beholdningen på disse.
- De elektroniske abonnementene blir lastet inn ved at vi først velger leverandør og så den aktuelle basen vi har fra leverandøren.
o EBSCO er ansvarlig for å oppdatere beholdningen på sine egne databaser.
o For beholdning i databaser som ikke er eid av EBSCO er de (EBSCO) avhengig av oppdaterte lister fra de enkelte leverandørene. Konsekvensen av det så vi i høst da EBSCO brukte svært lang tid på å få oppdatert Proquest listen.
o Elektroniske titler som ikke ligger i noen av fulltekstpakkene må vi selv legge inn. Her er vi avhengige av tips og tilbakemeldinger
BIBSYS: Beholdningen som er registrert i BIBSYS er uavhengig av A-Z listen. Her registrerer vi selv titler med beholdning der vi har kjøpt enkelt abonnementer.
- Disse blir oppdatert av oss når vi finner eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.
- BIBSYS laster inn titlene med beholdning der vi har kjøpt pakker av tidsskrifter Disse blir oppdatert med jevne mellomrom av BIBSYS og av oss når vi finner feil eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.
For at listene skal bli korrekte er det nødvendig at vi får beskjed om feil. Dette gjelder både feil ved beholdning eller tilgang og når det er problemer med tilgang til titler via LinkSource.
Opplysinger som er viktig å få med er:
1. Manglende tilgang enkelt titler: Tittel på tidsskriftet og evt databasen du kom fra og heftenummer hvis dette gjelder enkelt nummer eller artikler i et hefte.
2. Ikke tilgang via LinkSource: Hvilken base kommer du fra, hvilket tidsskrift skal du til og evt ytterligere info rundt tittel som hefte og artikkel.
Nødvendigheten av å forholde seg til skjemaer
Studentene fører ulike typer skjemaer. De fører forventningsskjema, skjema med læringsmål (del av vurderingsskjema), dag- og ukelogg. Studentene fyller ut et forventningsskjema som så tas opp i læringsgruppen hvor alle får utveksle forventninger. Studentene setter opp læringsmål innen 14 områder. Studentene fører dag- og ukelogg gjennom hele praksisperioden. To ganger i løpet av praksis fører de kunnskapslogg over første og siste del av praksisperioden med referanser til kilder.
Jeg forholdt meg ikke til disse skjemaene i høst, for jeg tenkte ikke over at studentene forholder seg til det som står skriftlig i større grad enn til det som blir sagt muntlig (noe som egentlig er en selvfølgelighet). Det førte til at studentene tenkte på informasjonssøkeprosessen som noe de måtte gjøre i tillegg og bare i forhold til oppgaver de skulle gjøre i praksisperioden. I planleggingen av denne praksisperioden, bestemte vi oss derfor for å føre inn punkter om forventninger til bibliotekar også (og forventninger fra bibliotekar) og stilte krav om at studentene også skulle beskrive læringsmål om å søke etter litteratur.
Deltakelse i læringsgrupper
Jeg deltar systematisk i to av læringsgruppene. Det er Gerd sine to faggrupper. Både synliggjøring av viktigheten av litteratursøk i skjemaer og det at jeg er synlig i læringsgruppene eller tilstede på sykehjemmet, bidrar til bevisstgjøring av at informasjonssøk er en del av arbeidet. Faglærer blir veldig bevisst på det, og samtalen dreier ofte inn på informasjonssøk når jeg er der. I tillegg har faglærer hatt fokus på det i læringsgruppene selv om jeg ikke har vært tilstede. Hun hjelper studentene med å forberede søket ved å bistå med mer veiledning om viktigheten av å ha en klar problemstilling og finne ”riktige” ord. Både hun og jeg kommenterer i studentenes logger når det gjelder informasjonssøk. Hun fra et sykepleiefaglig perspektiv og jeg fra et bibliotekfaglig perspektiv. De tilsatte på sykehjemmet har vi imidlertid ikke fått helt med på laget når det gjelder dette. Det har mest med tidsressursene til sykehjemmet å gjøre, men også måten vi involverer dem på.
Kommunikasjon i Fronter og på e-post
Jeg har tilgang til alt studentene leverer inn. Jeg har forholdt meg til studentenes ukelogger for å se om de tenker informasjonssøking ut over oppgavene de skal gjøre. Jeg ser også om de planlegger informasjonssøket sitt og hvordan de eventuelt gjør det. Jeg gir kommentarer til hver og en av studentenes logger fra uke 4. Mine kommentarer kommer sammen med faglærers. Studentene har kommet midtveis i praksis og har begynt å gjøre seg noen refleksjoner rundt sykehjemmet og pasientene, samt oppgaver de skal gjennomføre. Før uke 4 har også noen sendt sine tanker til meg på e-post. Det er lærerikt å se hvordan de tenker. Jeg har egen mappe under faglærernes mapper i Fronter. Fra uke 5 får studentene i oppgave å levere problemstilling, søkestrategi og hvilke artikler de har kommet fram til. Kommunikasjonen med studentene foregår også her og faglærere har også anledning til å legge inn sine kommentarer. Vi er i uke 6 nå, så jeg har ikke gjort meg opp noen mening om måten dette gjøres på og hva som kommer ut av det.
Fra logg i Fronter til blogg
I praksisperioden som starter etter påske, skal vi ta i bruk blogg for å se om vi lærer mer sammen på den måten. I Fronter kommuniserer vi med en og en student. I en blogg kan vi kommunisere sammen om samme tema og felles problemstillinger. Vi har ikke tenkt ut hvordan vi skal bruke bloggen enda. Det skal drøftes på møte i referansegruppen tirsdag 16. februar.Jeg ser for meg at Læringssenteret kan bli mer tilgjengelig for studenter på praksisplasser ved bruk av blogg, men dette er jo også et ressursspørsmål. Flere bibliotekarer kan kanskje delta med blogging i en praksisperiode på åtte uker? Det kan vi i så fall snakke litt om hvis det blir aktuelt.
Effekten av personlig veiledning kontra fellesundervisning
Læringssenteret PP underviser mye i undervisningsrommet om høsten. Jeg lurer på om det har effekt. Noen studenter på 1. år sier de husker lite og bruker lite av det de har lært. Det kunne vært interessant å sammenligne kunnskapene til de som ikke har deltatt på kurs og de som har deltatt på kurs for å måle effekt. Før studentene har fått personlig veiledning gruppevis (2-7 i gruppe) hvor vi sitter med to eller flere PCer, sier de aller fleste at de synes dette er så komplisert. Når jeg har veiledet studentene i en halvtime, kan det se ut som at studentene knekker ”koden” med å søke systematisk. Da kan en tro at det bare er søketrening som gjenstår, men det viser seg altså at studentene kommer igjen og igjen og stiller spørsmål.
Samarbeid med utdanningen for øvrig
Den løpende kontakten med utdanningen er viktig. Vi samarbeider med modul 5 på SU om planlegging av Læringssenterets undervisning. Vi hadde møte i uke 4 hvor vi diskuterte undervisningen fra Læringssenteret, studenters utbytte som viser seg bl a på gruppeoppgaver og eksamensbesvarelser. I følge lærerne har ikke studentene lært seg en systematisk måte å søke informasjon på. Vi diskuterte beskrivelsene i fag- og studieplaner, og kom fram til at disse kan være misvisende. Det er bl a krav til søk etter forskningsartikler og dokumentasjon av søkestrategi i to av oppgavene. Det blir stilt krav til at det skal jobbes kunnskapsbasert, men de ble hevdet at alle de 100 lærerne ikke har gode nok kunnskaper selv. Jeg tror vi må ha alle lærerne med på laget hvis vår undervisning skal bli effektiv. Lærerne må forberede studentene bedre slik Gerd gjør i sine læringsgrupper (nevnt over). I fjor ble vi enige med modul 5 om at vi skulle tilby søkekurs, fordi lærerne ønsket å lære det samme som studentene. De var også veldig positive til våre drop-in-kurs. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig for å forstå det å jobbe kunnskapsbasert. Vi må jobbe sammen for felles kompetanseheving.
Noen av konklusjonene fra møtet:
Lenker:
Sosiokulturelt læringssyn: http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
Aksjonsforskning: http://no.wikipedia.org/wiki/Aksjonsforskning
Lagt inn av Anett Kristin Kolstad
Velge mobilapplikasjon eller nettside som fungerer via mobil?
Hvis de fleste brukerne bruker en spesifikk mobiltype vil det lønne seg å bruke app. Hvis brukerne har ulike typer; mobilvennlig nettside.
Topp 5 mobile tjenester i følge Yale bibliotek, USA:
Dagens slagord: think forward, think mobile ;)
