A-Z og LinkSource

A-Z er Læringssenterets alfabetiske tidsskriftliste.

Den skal bestå av både elektroniske og trykte løpende abonnementer.

A-Z er også grunnlaget for lenketjeneren vår LinkSource. Dette betyr at når det er feil i A-Z listen vil dette slå ut som feil når vi bruker LinkSource.

A-Z genereres ved at

- Vi laster tidsskriftene direkte opp. Det skjer med de trykte titlene.

o Da er det vårt ansvar å vedlikeholde beholdningen på disse.

- De elektroniske abonnementene blir lastet inn ved at vi først velger leverandør og så den aktuelle basen vi har fra leverandøren.

o EBSCO er ansvarlig for å oppdatere beholdningen på sine egne databaser.

o For beholdning i databaser som ikke er eid av EBSCO er de (EBSCO) avhengig av oppdaterte lister fra de enkelte leverandørene. Konsekvensen av det så vi i høst da EBSCO brukte svært lang tid på å få oppdatert Proquest listen.

o Elektroniske titler som ikke ligger i noen av fulltekstpakkene må vi selv legge inn. Her er vi avhengige av tips og tilbakemeldinger

BIBSYS: Beholdningen som er registrert i BIBSYS er uavhengig av A-Z listen. Her registrerer vi selv titler med beholdning der vi har kjøpt enkelt abonnementer.

- Disse blir oppdatert av oss når vi finner eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.

- BIBSYS laster inn titlene med beholdning der vi har kjøpt pakker av tidsskrifter Disse blir oppdatert med jevne mellomrom av BIBSYS og av oss når vi finner feil eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.

For at listene skal bli korrekte er det nødvendig at vi får beskjed om feil. Dette gjelder både feil ved beholdning eller tilgang og når det er problemer med tilgang til titler via LinkSource.

Opplysinger som er viktig å få med er:

1. Manglende tilgang enkelt titler: Tittel på tidsskriftet og evt databasen du kom fra og heftenummer hvis dette gjelder enkelt nummer eller artikler i et hefte.

2. Ikke tilgang via LinkSource: Hvilken base kommer du fra, hvilket tidsskrift skal du til og evt ytterligere info rundt tittel som hefte og artikkel.

Hvis du finner feil kan du bruke feilmeldingsskjema som ligger på våre internsider. Ellers er det fint om dere kan sende en mail hvis det er behov for å vise kopi av skjermbilder.

http://www.hio.no/Enheter/Laeringssenteret-AV-IT-Bibliotek/Trenger-du-hjelp/Feilmelding-for-tidsskrifter-og-LinkSource

Blogg som veilednings- og læringsverktøy på Langerud sykehjem

Det nærmer seg slutten på praksisperioden som startet i januar. Vi er i uke 7 og praksis varer ut uke 8. Prosjektet på Langerud sykehjem har kommet til et punkt hvor det er behov for et veilednings- og læringsverktøy der praksisveiledere fra sykehjemmet, faglærere fra sykepleierutdanningen og bibliotekarer fra Læringssenteret kan bidra sammen med studentene (Les gjerne om prosjektet i bloggposten Å følge sykepleiestudenter i praksis). Bakgrunnen for behovet, er at det skjer en-til-en-kommunikasjon i ukelogger, kunnskapslogger etc med studenter i Fronter. Vi snakker sammen i læringsgrupper og sender hverandre e-post. Noen e-poster går bare til meg som bibliotekar og jeg glemmer å sende videre til faglærerne og ikke minst praksisveilederne. Informasjonen som blir resultatet av kommunikasjonen mister vi, i hvert fall mye av den. Noe blir nedtegnet i studentenes logger og i refleksjonsnotater fra arbeidsgruppen, men hvor blir resten av og hvem ser denne informasjonen? Det er behov for at også andre på sykehjemmet, sykepleierutdanningen og Læringssenteret kan holde oversikt over temaer vi tar opp i prosjektet for å gi god informasjon og veiledning.

Arbeidsgruppen har i flere omganger diskutert om blogg kunne bli et felles veilednings- og læringsverktøy for å løse utfordringen med informasjon som går tapt. Vi snakket også om hva bloggen skal omfatte og ble enige om at fokus skal være på informasjonssøkeprosessen, fra problemstilling til søkeresultat. Med søkeresultat mener vi hva studentene bruker av artikler for egen interesse, i oppgave eller for presentasjon. Vi jobbet derfor med å finne ut om noen høgskoler arbeider aktivt med blogg som læringsverktøy. Vi fant fram til Jon Hoem ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Han har forsket på bruk av blogg i skolen. Vi tok kontakt med ham og fikk tilsendt en interessant artikkel om temaet, skrevet av ham selv. Artikkelen eksemplifiserer hvordan en kan bruke blogg i forbindelse med nettbasert undervisning/veiledning og heter Blogg som åpen læringsplattform (Hoem 2009).

Arbeidsgruppen besluttet å invitere dosent Helge Høivik ved Pedagogisk utviklingssenter ved Høgskolen i Oslo til ledermøte på Langerud sykehjem for å høre interessen for bruk av blogg i praksisperioden som starter etter påske. Helge har lang erfaring med bruk av blogg som læringsverktøy og er også en av mine veiledere. Møtet med ledergruppen fant sted 16.2.2010. Prosjektleder Gerd Melsæter ønsket velkommen til Helge. Jeg hadde opprettet en blogg for Langerudmodellen hvor jeg hadde trukket ut kommunikasjon mellom student, faglærer og bibliotekar fra læringsplattformen Fronter .

Instistusjonsledelsen stilte spørsmål til om vi kan sikre at personvernet overholdes ved bruk av en blogg. Det ble framhevet at det er viktig å utforme gode kjøreregler for bruk av bloggen og ansvarliggjøre de som får tilgang til å legge ut informasjon og kommentere. Det ble bestemt at bloggen foreløpig skal være lukket for de tre samarbeidende partene.

Vi ser for oss at en blogg kan være "limet" mellom de tre samarbeidende partene og kan utvikles til å bli en faglig ressurs for deltakerne. Det kan føre til bedre veiledning fra alle tre parter. Den kan skape en oversikt over temaene det arbeides med i læringsgruppene. Måten vi veileder på vil bli mer synlig fra alle tre parter. I praksisperioden benytter studentene Læringssenterets ressurser både digitalt og fysisk. Bibliotekarene i Læringssenteret PP kan veilede bedre hvis de har en blogg som samler all informasjon. Det kan bli en ressursbank og et oppslagsverk for prosjektets deltakere.

Som videre framdrift ser vi for oss at vi hever vår egen bloggkompetanse og øver i Langerudbloggen fram til neste praksisperiode. I praksisperioden skal vi øve sammen med studentene. Bloggen kan også tenkes knyttet til et nytt veiledningspunkt i Læringssenteret PP til våren slik at flere av bibliotekarene kan prøve ut blogg som veiledningsverktøy.

Eksempler på bruk av blogg i nettbaserte studier ved Høgskolen i Bergen:

http://digitalfoto-hib.no/

http://hvalross.hib.no/omf101/

Lagt inn av Anett Kristin Kolstad

Å følge sykepleiestudenter i praksis

I forbindelse med at jeg ble tatt opp i førstelektorprogrammet våren 2009, ble jeg spurt om å delta i et forskningsprosjekt på en praksisplass for sykepleiestudenter. Praksisplassen er Langerud sykehjem og det er ca 50 førsteårsstudenter som går ut i praksis til Langerud. I høst fulgte vi 44 deltidsstudenter, nå følger vi 48 heltidsstudenter og etter påske vil vi følge ytterligere ca 50 heltidsstudenter. Møter i læringsgruppene holdes tirsdag og torsdag kl 11-13 i alle åtte ukene.

Forskningsprosjektet ledes av høgskolelektor Gerd Melsæter ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet heter Langerudmodellen – en læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo, Avdeling SU og Oslo kommune, Langerud sykehjem.

Organisering
Prosjektet er organisert med en styringsgruppe (ledelse ved SU og sykehjemmet), referansegruppe (ledelse ved sykehjemmet, avdelingssykepleiere og arbeidsgruppen i prosjektet) og en arbeidsgruppe (Gerd Melsæter, Anne-Trine Woll, Gro Heie Risdal, Gøril Nordang og meg ) som planlegger og leder arbeidet.

Metode og teori
Vår tilnærming er aksjonsforskning. Aksjonsforskning betyr at vi er i praksis og lærer av det vi gjør (enkelt sagt). Det er flere måter å gjøre datainnsamling. På Langerud sykehjem samler vi data via studentenes forventningsskjemaer, logger og annen kommunikasjon. For at dette skal bli godkjent forskning etter hvert, skal vi knytte det til ulike teorier, f. eks. Bourdieu, Vygodskij. Vi har fokus på å lære i fellesskap (sosiokulturell tilnærming med utgangspunkt i Vygodskij). Det betyr at faglærere og bibliotekar veileder i læringsgrupper som består av studenter og 2-4 tilsatte fra sykehjemmet. Denne måten å organisere på skal åpne for deling av forventninger, refleksjoner over hva vi har lært, ideer og erfaringer. All veiledning skal foregå i læringsgruppen.

Krav og tilbud ut over fag- og studieplan i prosjektperioden
Studentene følger fag- og studieplan, men i prosjektet stilles det også noen krav og gis noen tilbud ut over det. Det i hovedsak tre områder det stilles krav ut over fag- og studieplan.

1. Studentene skal søke etter informasjon om temaer de har lyst å finne mer ut av, dvs. kombinere erfaring, praksis og søk etter informasjon. Det kan være problemstillinger relatert til den primærpasienten de blir tildelt eller temaer som tas opp i læringsgruppen. Et eksempel kan være at mange eldre er underernærte og de stiller spørsmål ved måten maten tilberedes, stemning og ro rundt måltidet. Et annet eksempel kan være at studentene undrer seg over at noen bruker smykker når det er strenge bestemmelser for arbeidsdrakten.
2. De skal velge et tema som skal presenteres for avdelingen. Det kan være et tema som avdelingen er opptatt av eller ett av temaene som studentene ønsker belyst.
3. Studentene skal benytte seg av veiledning fra bibliotekar i informasjonssøk på praksisplassen. Det gis tilbud om en fellesforelesning per etasje og en veiledning per gruppe i løpet av praksisperioden. I tillegg kan studentene og praksisveilederne selv etterspørre veiledning.

Nødvendigheten av å forholde seg til skjemaer
Studentene fører ulike typer skjemaer. De fører forventningsskjema, skjema med læringsmål (del av vurderingsskjema), dag- og ukelogg. Studentene fyller ut et forventningsskjema som så tas opp i læringsgruppen hvor alle får utveksle forventninger. Studentene setter opp læringsmål innen 14 områder. Studentene fører dag- og ukelogg gjennom hele praksisperioden. To ganger i løpet av praksis fører de kunnskapslogg over første og siste del av praksisperioden med referanser til kilder.

Jeg forholdt meg ikke til disse skjemaene i høst, for jeg tenkte ikke over at studentene forholder seg til det som står skriftlig i større grad enn til det som blir sagt muntlig (noe som egentlig er en selvfølgelighet). Det førte til at studentene tenkte på informasjonssøkeprosessen som noe de måtte gjøre i tillegg og bare i forhold til oppgaver de skulle gjøre i praksisperioden. I planleggingen av denne praksisperioden, bestemte vi oss derfor for å føre inn punkter om forventninger til bibliotekar også (og forventninger fra bibliotekar) og stilte krav om at studentene også skulle beskrive læringsmål om å søke etter litteratur.

Deltakelse i læringsgrupper
Jeg deltar systematisk i to av læringsgruppene. Det er Gerd sine to faggrupper. Både synliggjøring av viktigheten av litteratursøk i skjemaer og det at jeg er synlig i læringsgruppene eller tilstede på sykehjemmet, bidrar til bevisstgjøring av at informasjonssøk er en del av arbeidet. Faglærer blir veldig bevisst på det, og samtalen dreier ofte inn på informasjonssøk når jeg er der. I tillegg har faglærer hatt fokus på det i læringsgruppene selv om jeg ikke har vært tilstede. Hun hjelper studentene med å forberede søket ved å bistå med mer veiledning om viktigheten av å ha en klar problemstilling og finne ”riktige” ord. Både hun og jeg kommenterer i studentenes logger når det gjelder informasjonssøk. Hun fra et sykepleiefaglig perspektiv og jeg fra et bibliotekfaglig perspektiv. De tilsatte på sykehjemmet har vi imidlertid ikke fått helt med på laget når det gjelder dette. Det har mest med tidsressursene til sykehjemmet å gjøre, men også måten vi involverer dem på.

Kommunikasjon i Fronter og på e-post
Jeg har tilgang til alt studentene leverer inn. Jeg har forholdt meg til studentenes ukelogger for å se om de tenker informasjonssøking ut over oppgavene de skal gjøre. Jeg ser også om de planlegger informasjonssøket sitt og hvordan de eventuelt gjør det. Jeg gir kommentarer til hver og en av studentenes logger fra uke 4. Mine kommentarer kommer sammen med faglærers. Studentene har kommet midtveis i praksis og har begynt å gjøre seg noen refleksjoner rundt sykehjemmet og pasientene, samt oppgaver de skal gjennomføre. Før uke 4 har også noen sendt sine tanker til meg på e-post. Det er lærerikt å se hvordan de tenker. Jeg har egen mappe under faglærernes mapper i Fronter. Fra uke 5 får studentene i oppgave å levere problemstilling, søkestrategi og hvilke artikler de har kommet fram til. Kommunikasjonen med studentene foregår også her og faglærere har også anledning til å legge inn sine kommentarer. Vi er i uke 6 nå, så jeg har ikke gjort meg opp noen mening om måten dette gjøres på og hva som kommer ut av det.

Fra logg i Fronter til blogg

I praksisperioden som starter etter påske, skal vi ta i bruk blogg for å se om vi lærer mer sammen på den måten. I Fronter kommuniserer vi med en og en student. I en blogg kan vi kommunisere sammen om samme tema og felles problemstillinger. Vi har ikke tenkt ut hvordan vi skal bruke bloggen enda. Det skal drøftes på møte i referansegruppen tirsdag 16. februar.Jeg ser for meg at Læringssenteret kan bli mer tilgjengelig for studenter på praksisplasser ved bruk av blogg, men dette er jo også et ressursspørsmål. Flere bibliotekarer kan kanskje delta med blogging i en praksisperiode på åtte uker? Det kan vi i så fall snakke litt om hvis det blir aktuelt.

Effekten av personlig veiledning kontra fellesundervisning
Læringssenteret PP underviser mye i undervisningsrommet om høsten. Jeg lurer på om det har effekt. Noen studenter på 1. år sier de husker lite og bruker lite av det de har lært. Det kunne vært interessant å sammenligne kunnskapene til de som ikke har deltatt på kurs og de som har deltatt på kurs for å måle effekt. Før studentene har fått personlig veiledning gruppevis (2-7 i gruppe) hvor vi sitter med to eller flere PCer, sier de aller fleste at de synes dette er så komplisert. Når jeg har veiledet studentene i en halvtime, kan det se ut som at studentene knekker ”koden” med å søke systematisk. Da kan en tro at det bare er søketrening som gjenstår, men det viser seg altså at studentene kommer igjen og igjen og stiller spørsmål.

Samarbeid med utdanningen for øvrig
Den løpende kontakten med utdanningen er viktig. Vi samarbeider med modul 5 på SU om planlegging av Læringssenterets undervisning. Vi hadde møte i uke 4 hvor vi diskuterte undervisningen fra Læringssenteret, studenters utbytte som viser seg bl a på gruppeoppgaver og eksamensbesvarelser. I følge lærerne har ikke studentene lært seg en systematisk måte å søke informasjon på. Vi diskuterte beskrivelsene i fag- og studieplaner, og kom fram til at disse kan være misvisende. Det er bl a krav til søk etter forskningsartikler og dokumentasjon av søkestrategi i to av oppgavene. Det blir stilt krav til at det skal jobbes kunnskapsbasert, men de ble hevdet at alle de 100 lærerne ikke har gode nok kunnskaper selv. Jeg tror vi må ha alle lærerne med på laget hvis vår undervisning skal bli effektiv. Lærerne må forberede studentene bedre slik Gerd gjør i sine læringsgrupper (nevnt over). I fjor ble vi enige med modul 5 om at vi skulle tilby søkekurs, fordi lærerne ønsket å lære det samme som studentene. De var også veldig positive til våre drop-in-kurs. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig for å forstå det å jobbe kunnskapsbasert. Vi må jobbe sammen for felles kompetanseheving.

Noen av konklusjonene fra møtet:

1. Vi skal bruke ett år på å legge om opplæringstilbudet (mer fokus på én database og på ulike typer artikler i stedet?? Det gjenstår å diskutere hva som eventuelt skal endres.
2. Faggruppe for undervisning og brukertjenester skal lage en overordnet plan ift det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for opplæringen fra Læringssenteret, men også for hver utdanning.
3. Nye beskrivelser av opplæringstilbudet fra Læringssenteret PP skal inn i fag- og studieplaner for alle tre år på bachelorstudiet.
4. Felles kompetansehevingstilbud for utdanningene og Læringssenteret.
5. Vi jobber med bedre tilbud for praksisplasser. Langerudmodellen følges nøye og det er sendt inn ny søknad om midler til denne praksisplassen for 2010/2011.

Lenker:
Sosiokulturelt læringssyn: http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
Aksjonsforskning: http://no.wikipedia.org/wiki/Aksjonsforskning

Lagt inn av Anett Kristin Kolstad

Mobile bibliotektjenester

En undergruppe i faggruppen for digitale tjenester skal se på/utvikle mobiltjenester fra LS. Nedenunder følger et par punkter om dette, satt sammen av diverse artikler.

Dagens studenter er vant til å ha tilgang til informasjon hvor som helst, når som helst. Flere og flere nordmenn får nå smarttelefoner (eks iPhone) som gjør at du kan surfe i vilden sky. Dette er telefoner med PC-lignende funksjoner som tilgang til internett, video o.l. Skjermen på slike telefoner er også mer egnet til å lese artikler og gå inn på nettsteder.

I det siste har Bibsys endret hentebeskjedinnstillingene slik at studenter nå får hentebeskjed på SMS istedenfor e-post. Jeg har hørt flere studenter si at dette er en fin og rask måte å få beskjed på. Et par studenter har også kommet i skranken med Bibsys Ask på mobilskjermen og spør hvor på hyllen de kan finne denne boken. Dette betyr at eventuelle mobiltilbud kan være kjærkomment for våre brukere og vi er derfor så smått i gang med å undersøke hvordan vi kan tilrettelegge og tilby tjenester for mobil.

I biblioteksammenheng; hva brukes mobilen til?
I USA bruker flere og flere forskere smarttelefoner. Hvis vi ser på forskningsrelatert bruk via mobil er den som følger: lesing (50%), søke etter fakta (43%), søke etter bakgrunnsinformasjon (30%) og følge med på forskningsdata (33%).

I USA er det blitt gjort en undersøkelse om mobilvanene til studenter og ansatte ved University of Cambridge. Undersøkelsen viser at de er mer komfortabel med å bruke SMS-baserte tjenester (hentebeskjed og Spør en bibliotekar på sms) enn å søke på internett. Men de var åpen for at internettsøk kunne være interessant for dem.

Mobiltjenester som har blitt prøvd ut:

1. Mobilapplikasjon der du skriver inn ISBN. Via GPS finner mobilen hvilke nærmeste bibliotek du finner boken.. Også med veibeskrivelse
2. Ved å bruke Google Calendar kan du sende SMS ang. bibliotekkurs/begivenheter (mottaker må ha Google konto). De bruker også Google Calender til å sende ut gratis hentebeskjeder/purringer. Kan også bruke iCalender
3. Sette opp plakater med eks. "Se bibliotekets høstprogram via mobilnettet". Under teksten hadde de plassert en 2D strekkode. Brukerne kan da ta bilde av koden og automatisk bli koblet til nettsiden om høstprogrammet (gjennomført i Nasjonalbiblioteket, Singapore)
4. NB Singapores nye tilbud "SMS me". Når brukerne søker opp en bok i basen kan de få tilsendt en SMS med informasjon om boken. På den måten trenger de ikke skrive ned hvor de finner boken på biblioteket, heller få det tilsendt..
5. NB, Singapore lanserte mobiltjenesten "Library in Your Pocket" i 2009. Mest SMS-baserte tjenester (Q&A der svarene blir overført via PC, hentebeskjed o.l.) Denne tjenesten har vært en suksess med 4000 besøkende og 26.000 sidevisninger pr. måned

Velge mobilapplikasjon eller nettside som fungerer via mobil?
Hvis de fleste brukerne bruker en spesifikk mobiltype vil det lønne seg å bruke app. Hvis brukerne har ulike typer; mobilvennlig nettside.

Topp 5 mobile tjenester i følge Yale bibliotek, USA:

1. SMS-baserte tjenester
2. E-samlingen tilgjengeligjort
3. Tilgang til Min side (fornye, se lån o.l.)
4. Sosiale tjenester på nett (Facebook, Twitter)
5. Lage mobilapplikasjoner som skreddersyr bibliotekets tjenester

Dagens slagord: think forward, think mobile ;)

Informa Healthcare swetswise

Denne pakken fra Helsebiblioteket er blitt utvidet fra 25 til 171 titler. Dette er oppdatert i BIBSYS. Vi har bedt om at dette oppdateres i vår A-Z liste også.

Oppdatering av Proquest beholdning i A-Z

Proquest listen i A-Z være oppdatert og beholdning og lenkingen skal nå være korrekt for disse titlene.

Avtalen er nå at EBSCO skal kjøre oppdateringer på beholdning for denne pakken hver andre måned.

IEEE nytt grensesnitt 13 februar 2010

Nytt grensesnitt, nye søkeverktøy og mulighet for å feks lagre søk.

For mer infor se:
http://www.ieee.org/web/publications/subscriptions/newieeexplore/index.html