Bokmåls- og nynorskordboken

Ordboken fra UiO og Språkrådet har kommet i ny og penere innpakning. Den gamle siden fungerer fortsatt, men har lenket opp til forbedret side på LS-siden.

Erfaringer med veiledningspunktet i Læringssenteret PP

Læringssenteret PP startet opp med nytt veiledningstilbud for studenter og ansatte på Avdeling for estetiske fag og Avdeling for sykepleierutdanning tirsdag 2. september 2010. Det er et veiledningspunkt som befinner seg bakerst i læringssenteret og består av et langbord, stoler til åtte personer, fire bærbare PC-er og en skjerm på veggen. Veiledningspunktet har vært åpent tirsdager og torsdager kl 12-14. Det er ikke tilbud om timebestilling, men drop-in. Vi har hatt et veiledningsteam bestående av tre personer på tirsdager og tre personer på torsdager som har delt vaktene. Hver bibliotekar har dermed hatt vakt hver tredje uke.

Den 23. november hadde vi evalueringsmøte for å vurdere fortsettelse av denne tjenesten. Alle i Læringssenteret i PP har vært med på evaluering av veiledningspunktet selv om ikke alle har veiledningsvakt der. Noen grunner til det:
- Alle bidrar med videreutvikling av veiledningspunktet og ser det i sammenheng med øvrig veiledning og undervisning
- Personalet som har vakt i skranken henviser ofte studenter til veiledningspunktet hvis de skjønner at studenten trenger lenger veiledningstid
- Studenter som har henvendt seg til ”Spør en bibliotekar” har blitt henvist til veiledningspunktet. Det er i tilfeller hvor personalet ikke har tid til å ta 1-1 veiledning i tillegg

Vi har veiledet 81 studenter og en ansatt i perioden 2. september til 23. november. Over halvparten var bachelorstudenter på sykepleierutdanningen, mens over 20 % var studenter på videreutdannings- eller masternivå på samme utdanning. To av studentene var studenter på estetiske fag. Noen studenter kommer enkeltvis, mens andre kommer i grupper. Det kan variere fra én til ni studenter per gang. Vi har kun opplevd at ingen møtte til veiledning én av gangene.

De fleste studentene har hatt formulerte problemstillinger som de ønsker søkeveiledning i forhold til. Andre har ønsket mer generell veiledning om Læringssenterets tilbud, eller konkret veiledning i forhold til å søke i bestemte databaser, bruke ordbøker eller skrive litteraturlister. Veiledningstiden per person har variert, men over halvparten av studentene har blitt veiledet i over en time.

Bibliotekarene har bedre tid til veiledning når tiden(vakten) er avsatt kun til det. Dermed kan bibliotekaren sette seg bedre inn i studentenes ståsted og følge studentene med veiledning over tid (1-2 timer). Bibliotekarene synes de får en nærere kommunikasjon med studentene ved å veilede dem rundt et bord. Tilbakemeldingen fra bibliotekarene er at veiledningen blir bedre. Det er tilfredsstillende å kunne se at studentene har forstått det som har blitt forklart på en helt annen måte enn når en underviser i klasserommet.

Samtidig har det vært mer utfordrende for bibliotekarene, fordi studentene ofte ønsker veiledning i forhold til konkrete problemstillinger som vi ikke har forberedt (til sammenligning med undervisningssituasjoner i klasserommet). Det har også vært utfordrende å finne måter å veilede på når flere enn tre studenter kommer med ulike problemstillinger. Likevel har bibliotekarene funnet tilfredsstillende måter å gjøre det på, og ikke minst sin måte å gjøre det på. Avhengig av studentenes spørsmål, veileder bibliotekaren enten alle samtidig hvis det er felles ting de lurer på, eller studentene må vente på hverandre etter tur. Andre ganger er det mulig å sette alle i gang, for deretter å veilede enkeltvis etterpå.

Erfaringer viser at både bibliotekarer og studenter er fornøyd med denne typen veiledning. Studentene uttrykker ofte at de endelig har skjønt hvordan de skal søke etter artikler og føler lettelse over at de nå er bedre i stand til å løse egen oppgave.

Den umiddelbare positive reaksjonen fra studentene er verdifull i arbeidshverdagen og gir god motivasjon for å arbeide med veiledning på denne måten. Bibliotekarene har uttrykt at de lærer mye, både med å holde seg oppdatert innen databaser, om studentenes ståsted, og måter å veilede på gruppevis og individuelt.

Dette har vært vellykket. Konklusjonen er at veiledningspunktet vil være åpent tirsdager og torsdager kl 12-14 i vårsemesteret 2011 også.

IEEE tilgang vi Ipad

Xplore Tip: iPad Usability Enhancement

The IEEE Xplore interface has been enhanced to make it more useful to iPad users. iPad users can now scroll through PDFs, enabling full IEEE Xplore functionality. Institutional subscribers using IP authentication will need to sign in via their institution's wireless network to access full-text).

Tilgang hjemmefra via ezproxy og VPN

Ezproxy
Da har Trude og Åse Marit testet alle databaser og pr. 19. oktober fungerer Tilgang hjemmefra-lenkene i databaselistene (ezproxy-lenkene) utmerket for alle baser! :-)

Alle Tilgang hjemmefra-lenkene er ezproxy-lenker, bortsett fra Emner i skjønnlitteratur (passord), abonnementsversjonen av Lovdata (passord) og Rettsdata (passord kun for tilsatte).

VPN
Når man er logget på med VPN kommer man for de aller fleste basene bruke både databasenavn- og Tilgang hjemmefra-lenkene i databaselistene.
Unntak: Databasene fra Helsebiblioteket/OVID (Amed, British nursing index, Embase, Lippincott full text, Ovid nursing full text plus, Medline, Psycinfo), IEEE og ProQuest. For disse basene kommer man til base- eller leverandør-login når man klikker på databasenavnet i databaselistene, men man kommer rett inn hvis man bruker Tilgang hjemmefra-lenkene.

Husk å sjekke vevsiden Tilgang hjemmefra og undersiden Problemer med tilgang for mulige løsninger hvis det er problemer med tilgang hjemmefra.

Feilmeldinger sendes ls-digitalt@hio.no

Energidatabase

Vi har nylig lagt inn en database om energi i databaselisten vår (+ IU listen): ETDE World Energy Base

Energidatabasen ligger fritt tilgjengelig på nettet og inneholder over 4.230.000 referanser, med lenker til 253.000 rapporter i fulltekst. Den er et verktøy for å spre resultat fra energiforskning og energiteknologi (eksempelvis energi, energiforskning, fornybare energikilder, olje og gass, bioenergi, vannkraft eller klima / klimaendringer). Søkeord på engelsk gir treff fra hele basen. Søkeord på norsk gir treff der referert dokument er på norsk.

"ETDE ble dannet i 1987 under det internasjonale energibyrået (IEA). Enova er norsk deltaker i samarbeidet på vegne av Olje- og Energidepartementet (OED). ETDEs oppgave er:

"Å gi regjeringer, industri og forskningsmiljøer i medlemslandene tilgang til et bredt utvalg av informasjon om energi, forskning, vitenskap og teknologi, og å øke spredningen av denne informasjonen til utviklingsland." "

Hentet fra http://etde.no

Ny løsning tilgang hjemmefra till fulltekst tidsskrifter gjennom BIBSYS

BIBSYS har lagt til rette for at vi kan legge vår Ezproxyserver inn i BIBSYS slik at vi kan få enklere tilgang til fulltekst for brukerne når de er off-campus.
All trafikk til våre fulltekstressurser fra BIBSYS vil nå gå via Ezproxyserver.

Når vi er på en HiO pc vil vi ikke merke noe forskjell og alle skal komme normalt inn på alle våre elektroniske tidsskrifter.

Utenfor campus vil brukerne bli møtt av det vanlige Ezproxy innloggingsbildet der de logger inn med HiO brukernavn og passord og skal komme direkte til fullteksten.

I prøveperioden er det svært viktig at vi får beskjed hvis det er problemer med tilgang via BIBSYS. Send feilmeldinger til ls-digitalt@hio.no

Prøve abonnement på Dentistry & Oral Sciences Source

Vi har bestilt et prøve abonnement på Dentistry & Oral Sciences Source fra EBSCO. Basen er tilgjengelig frem til 23 November 2010 i EBSCOHost grensesnittet.

For tilgang til basen se.

For mer informasjon om basen se.

Avdelingsvise databaselister på engelsk

Engelske databaselister pr avdeling er nå publisert på Læringssenterets engelske side. Dette tilsvarer den norske versjonen. Der det er mulig er det lenket opp til den engelske versjonen av databasen. Eksempelvis Norart på engelsk. Jeg har testet sidene, men oppdager dere feil eller mangler er det fint om dere gir beskjed til meg :)

"Ny rapport visar på brister i citeringsdatabas"

Klippet fra biblioteknorge-lista:

Från Vetenskapsrådets hemsida

En ny rapport visar på brister hos de bibliometriska index som finns tillgängliga för kvalitetsbedömning vad gäller utbildningsvetenskaplig forskning och för fördelning av forskningsresurser. Framför allt Thomson/ISI:s citeringsdatabas Web of Science. För pedagogik/utbildning, humaniora och samhällsvetenskap är endast 30-60 procent av de använda tidskrifterna indexerade.

Rapporten har tagits fram på uppdrag från Vetenskapsrådets utbildningsvetenskapliga kommitté och är ett försök att utforska den komplicerade struktur av publikationer inom utbildningsvetenskap som idag råder.

— Utbildningsvetenskap som forskningsfält är till sin natur tvärvetenskapligt och det gör det extra komplicerat att genomföra publiceringsanalyser. Den aktuella rapporten stärker den bilden och det är angeläget framöver att fortsätta att utveckla och pröva olika sätt att undersöka och mäta forskningskommunikation inom området, säger Elisabet Nihlfors, huvudsekreterare för utbildningsvetenskap vid Vetenskapsrådet.

"Forskningskommunikation och publiceringsmönster inom utbildningsvetenskap" heter rapporten och är skriven av professor Sverker Lindblad och doktorand Michael Hansen som samlat sina resultat från bibliometriska analyser av utbildningsvetenskapliga publikationer
mellan åren 2004-2008.

Rapporten i fulltext

Utskrift fra bokhylla.no

I avtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshaverne er det presisert “Det skal ikke legges til rette for nedlasting eller utskrift av materialet før den opphavsrettslige vernetiden har utløpt.” Dette gjør at vi ikke uten videre kan lage slike grensesnitt for nye bøker. Bøker der opphavspersonen(e) har vært død i mer enn 70 år, gjøres tilgjengelig som nedlastbar pdf.

Hentet fra: http://www.nb.no/nbdigital/beta/2009/06/iphone-og-lesebrett/

I bokhylla.no lenker de også til følgende side mht. opphavsrett:
http://www.nb.no/om-nb/spoer-biblioteket/spoer-biblioteket/opphavsrett

EZProxy vs. VPN

Den siste tiden har vi blitt oppmerksomme på at VPN og EZProxy ikke alltid fungerer så godt sammen. Hvis man er tilkoblet VPN og vil bruke EZProxy-lenkene, så "faller" man ut av EZProxy.

Om det er nødvendig å bruke VPN og EZProxy samtidig bør brukeren først logge seg inn i EZProxy på URL: http://ezproxy.hio.no før han/hun bruker "Tilgang hjemmefra"-lenkene i databaselisten.

Mer informasjon om slike problemer ligger på våre nettsider. Andre mulige feil og problemer kan meldes inn til ls-digitalt@hio.no.

Finn artikler vha. DOI (Digital Object Identifier)

Mange elektroniske artikler tilordnes DOI, som kan brukes for å gjenfinne artikler på nettet. Hver artikkel får et unikt og permanent DOI-nummer, som består en streng med tall (og evt. bokstaver).

Eksempel på DOI:
10.1111/j.1471-4159.2010.06697.x

Eksempel på referanse med DOI (klippet fra EBSCO-base):
Molecular genetic approaches to understanding the roles and regulation of iron in brain health and disease. By: Johnstone, Daniel; Milward, Elizabeth A.. Journal of Neurochemistry, Jun2010, Vol. 113 Issue 6, p1387-1402, 16p; DOI: 10.1111/j.1471-4159.2010.06697.x

Hvordan finne artikkelen?

1. Kopiere DOI-nummeret (10.1111/j.1471-4159.2010.06697.x)
2. Gå til siden http://dx.doi.org
   (evt. kan du lime inn http://dx.doi.org foran DOI-nummeret i adressefeltet i nettleseren)
3. Lim inn DOI'en og klikk på Go-knappen
4. Så søkes artikkelen opp

NB! Om man får tilgang til fulltekst kommer som vanlig an på HiOs abonnementer.

DOI i litteraturlister
Den bibliografiske stilen APA 6. utg. anbefaler at dersom en kilde har DOI, skal dette oppgis i referansen for både trykt og elektroniske materiale.

Eksempel på referanse med DOI i APA-stilen:
Hannon, E. E. (2009). Perceiving speech rhythm in music: Listeners
classify instrumental songs according to language of origin.
Cognition, 111(3), 403-409. doi:10.1016/j.cognition.2009.03.003

Les mer:
The DOI system: http://www.doi.org/
DOI og APA: http://www.apastyle.org/learn/faqs/what-is-doi.aspx

Nytt grensesnitt fra ScienceDirect

In August, ScienceDirect, Scopus and the targeted web content from Scirus will be integrated within one platform - SciVerse. SciVerse will combine trusted content with an expanding universe of tools that accelerate search and discovery.

See what's coming - This four minute video provides an overview of the next release of our Elsevier subscribed products.

As this Accelerating Science video explains, the August release of SciVerse will:

• Deliver de-duplicated results from a single search across your licensed ScienceDirect, Scopus and Scirus products
• Feature three free applications to enhance search and discovery, including one that allows you to search only the methods/experimental procedures sections of the articles in ScienceDirect

Over subsequent releases, SciVerse will:

• Give you access to content APIs that allow us and other members of the scientific community to develop applications
• Enable researchers to establish a trusted social network of colleagues that will help them filter information

.

Nytt OVID-grensesnitt

Nytt grensesnitt lansert 2. august.
Informasjon fra OVID:

• Informasjon om endringene, lenker til div. materiale
  
• Sammenligning av ny og gammel versjon
• Demo

Veiledning:

• Oppdatert veiledning fra Medisinsk bibliotek, Ullevål
  

Nytt grensesnitt fra Wiley-Blackwell

Wiley Online Library will launch a new user-interface over the weekend of August 7-8. Wiley Online Library replaces Wiley InterScience and will deliver seamless integrated access to over 4 million articles from 1500 journals, 9000 books, and hundreds of reference works, laboratory protocols and databases from John Wiley & Sons and imprints including Wiley-Blackwell, Wiley-VCH and Jossey-Bass. Featuring a clean and easy-to-use interface, this online service provides intuitive navigation, enhanced discoverability, expanded functionalities and a range of personalization and alerting options.

What you need to know:

As a registered user of Wiley InterScience or as an author registered with Author Services, your registration details and profile will automatically transfer to Wiley Online Library.

However, if you have previously used the saved searches features you will need to reset these, once the site is launched. Please follow the instructions in the Information for End Users area of the Information site.

Our pre-launch information website wileyonlinelibrary.com/info has all the information you need to help you familiarize yourself with the new site. Log on to:

• Take a look at the Slideshow to familiarize yourself with the main pages of the new site.
• Join Twitter, Facebook and our email lists to ensure you receive the very latest updated information.
• When the site goes live, update any bookmarks or links you have so they take you direct to your favorite journals or subject areas on Wiley Online Library
• Add the Wiley Online Library logo and links to journals in your subject area on your departmental or research website. Access the Promotional Resources available.
• Register for a training webinar

EBSCOhost® Mobile™

EBSCOhost® Mobile™ er tilgjengelig for mobilbrukere som ønsker en applikasjon designet spesielt for mobiltelefonenes små skjermer.

Den nye EBSCOhost^® Mobile™ applikasjonen er skreddersydd for små mobilskjermer og tilbyr de viktigste EBSCOhost^® funksjoner og funksjonalitet rett i hånden!

Når biblioteket har skapt en profil i EBSCOadmin™ for EBSCOhost Mobile, vil dette nye grensesnittet være tilgjengelig for alle bibliotekets sluttbrukere.

EBSCOhost® Mobile™ tilbyr følgende funksjoner:

· Ulike søkmoduser
· HTML og PDF fulltekst
· Limiters
· Bildedatabase (avhenger av valgt database)
· Send artikler via e-post
· Preferanser
· Multi-database søking
· Branding

Trusting the web?

En konferanse i serien NORD I&D (nr. 14) gikk av stabelen i dagene før St.Hans. Det ble to dager i strålende vær i Bergen, som hadde 17 gode foredrag, og en båttur med servering av middag.

Kan man være forfatter i dag?

Eirik Newth startet hele rekken av foredrag med å forklare hvordan det er å arbeide som forfatter i dag. Han tjener så lite på å gi ut en bok, at det er mye bedre å holde fem foredrag – det gir samme utbytte!
Forfatterarbeidet blir dårligere og dårligere betalt, og det virker inn på forlagene. Fortsatt finnes det enkelte bøker som blir bestselgere – men til og med Harry Potter var en middels suksess. Gini-koeffisienten måler hvordan inntekt fordeles. For gjennomsnittsnordmannen er den på 0,2 – 0,3. Noen forfattere i England har oppnådd 0,76 – et veldig høyt tall. Da har de tilegnet seg mesteparten av inntekten i den økonomiske gruppen de tilhører.
Hvis en ser på begravelsen til Bjørnstjerne Bjørnson, så samlet den først en stor folkemengde i København, før en flott markering som skjedde i Oslo. Konkurransen om oppmerksomhet framover vil være gjennom iPod-skjermen. Ikke for å tjene penger, men for å holde seg faglig aktiv, har nå Eirik Newth startet med blogging,. Han skriver faktisk bøker likevel. Noen liker bøker fortsatt – se bokelskere.no. Den siste skriver han sammen med en interessant kollega, fordi de hygger seg med dette bokprosjektet! Noen spurte om forlagene bruker fagfellevurdering. Eirik Newth svarte at de sier at de gjør det i Amerika – men gjør de det? De fleste forlag vet lite om innholdet de utgir.

Nettnøytralitet – hva er det?

Willy Jensen fra Post- og Teletilsynet var foreslått av Gisle Hannemyr. Han forklarte infrastrukturen som ligger bak Internett i dag. Kort oppsummert kan vi si at regjeringene i verden har for liten makt over dette. Hvis en stat har et høyt antall servere som planlegger cyber-angrep, finnes det små motmidler. Både EU, USA og norske myndigheter prøver å få til en god, offentlig nettrafikk som skal være en fri rettighet for alle borgere. I Norge har vi en såkalt ”Soft regulation” – noe som f. eks ikke er tilfelle i USA. Det betyr at vi i Norge er mest opptatt av at trafikken går. De fleste angrepene retter seg mot Domain Name System (DNS). Menneskerettighetene, den frie konkurransen, og bekjempelse av nettkriminalitet er viktige arbeidsområder. Strid mellom områdene finnes. Den mest kjente er mellom Skype og AT&T. Telefonselskaper liker ikke gratis telefoni!

Spill i Drammensbiblioteket

Petter von Krogh fra Drammensbiblioteket presenterte alt de har gjort med spill rettet spesielt mot ungdom, og det har gjort at spesielt mange gutter i alderen 10-16 ser på biblioteket som en plass å være. Dette virker også positivt for resten av bibliotekets tjenester!

Helsebiblioteket i Wikipedia?

Noe Runar Eggen fortalte om, var ukjent for de fleste. Han pekte på at de frie helsetjenestene på nett faktisk nå kan være mer korrekte enn de kvalitetssikrede tjenestene. Helsebiblioteket samler inn alt av interesse fra , og for sektoren. Helse-egget er laget av leger, og i det finnes mange kjempeflotte ressurser! Redaksjonen lager også Helsehåndboka, men den er utsatt. Eggen hadde et foredrag til, om søking og metadata. Faktisk får ikke Helsebiblioteket lov til å søke i fullteksten til mange av ressursene de har kjøpt inn. De må lage seg egne emneord – fra systemer som MESH og annen klassifikasjon – og de gjør mye med hver ressurs de lenker opp. Generelt har norske vevsider – til og med Regjeringens – alt for dårlige metadata. Dublin Core brukes ikke, og det gjelder også biblioteksvevsider. Vi må kreve at bibliotekene og de som lager våre ressursvevsider bruker XML ,og at man legger mer vekt på metadata.

Brukerpsykologi

Jannica Heinström har studert brukernes psykologiske preferanser i søking i mange år – helt siden hun doktorerte i 2001. Etterpå har hun gått videre med dybdestudier for å finne ut mer om brukernes personligheter. Mye av forklaringene ligger i menneskenes livsfaser, og det dreier seg om modning over tid. ”Fast surfers” er usikre, mens ”Deep divers” er konsise. ”Broad scanners” er mer kreative! Men dette er grove kategorier – vi kan finne litt av dette i oss selv, alle sammen!

Skjer det noe med forsker-arbeidet?

Fra Danmark kom Tove Faber Frandsen, som forklarte mer om hvordan forskere tjener faglig på elektronisk publisering. Bevegelsen for Open Access var trigget av den såkalte ”tidsskrift-krisen”. Allerede på 80-tallet startet den som følge av at prisene på tidsskrifter steg uforholdsmessig høyt. Hvilken rolle spiller den åpne tilgangen til forskningsresultater på selve forskningen? Hun svarte at det kan se ut til at selv om publiseringen endrer seg ved at folk får lagt ut ting direkte, er det slett ikke sikkert at det påvirker formen som akademisk materiale har! Men det betyr mye for bibliotek som skal ta seg av publikasjoner fra forskningen.

Facebook vinner – og endrer seg

Arnt Maasø presenterte 2008-rapporten ”Nettsamfunn”, - men han tok også med utviklingen fram til 2010. Ut fra SSB-data ser vi at Facebook-andelen har steget til det dobbelte, 60% på to år. Interessant i rapporten var at de så på ungdoms nettbruk på et lite sted (Gjøvik) og en storby (Oslo). Små forskjeller! I 2008 var det nesten bare kommunikasjon av ”kafe”-type i Facebook, mens du nå kan se andre former. I England har man hatt politisk dekning via Facebook, og etter hvert har Lånekassa fått veldig god kommunikasjon med sine brukere på denne måten! SAS opplevde at Facebook var en god kanal under askeskyen fra Island. De hadde 1000 følgere, men fikk tidoblet dette. En annen Facebook-side som er interessant å se på, er Kongsvinger kommune!

Sosial tgging gir bedre gjenfinning!

Marit Kristine Ådland tok opp taggingen i sosiale medier – er den noe som hever kvaliteten? Faktisk tyder ny forskning på nettopp det, og at det er med på å heve gjenfinningskvaliteten. For eksempel kan noen sette ”kemohjerne” på en artikkel, noe som får med synspunkter, følelser og kanskje negative tanker. Vi vet at eksperter har annet språk enn allmennheten, for eksempel i dialogen mellom lege og pasient. I dag viser forskning at gjenfinningsystemer faktisk blir bedre med tagging i sosiale medier.

PodCasting – en treningsøkt

Karin Høgh forklarte at du må ha en rekke episoder i tankene før du kan begynne å podcaste. Hvis du skal fange et publikum, bør du ikke bare ha en liten episode, men planlegge minst 5 – 6 , med stigende grad av spennende eller lærerike elementer. Så må hver episode planlegges med innledning, hovedinnhold og avslutning – mange elementer.På Randers bibliotek har man ansatt en radiobibliotekar. I dag finnes det mange podcaster, som man lett laster ned til sin iPod, for eksempel, og folk abonnerer. De som søker etter podcaster, calles podcatchere. Tagging er veldig viktig! Mange lytter når de kommer seg til og fra jobben, eller når de trener. I danske bibliotek er det noen som lager bokomtaler, og noen har helt andre podcast-program. Fire grupper prøvde ut programvaren under konferansen, blant annet PodcastingMachine.

Blir Google Scholar viktigst?

Susanne Mikki fra Bergen Universitet foretok en sammenligning av Google Scholar (GS) og ISI angående 29 faglige forfattere. Det viste seg at Google Scholar hadde en større mengde referanser, men at de ikke hadde med alle fra ISI. Sitering var bedre i ISI, og der ville en også finne de viktigste av geologiartiklene uten støy. Men det går an å starte i Google Scholar, for å få flere ideer, mm.

The Google Book Settlement

Frode Bakken forklarte The Google Settlement, hvem som er aktører, og viktige tidspunkter. I 2004 scannet Google bøkene fra store bibliotek i USA. Da startet kopirettshavere med rettsprosessene som vi fortsatt venter på resultatet fra. Og vi kommer til å vente lenge, ifølge et kart som er utviklet av Jonathan Band. Man har fått endrede, midlertidige avtaler, som fastslår at Google skal betale for nye verk, avgrense seg fra europeiske verk, etc. Nå ønsker Google å ordne opp i rettsforholdene i USA først, og så gjøre det i land etter land over hele kloden. Google har ikke gitt seg!

Metadata – nå kommer det!

David Massey presenterte det han og Kim Tallerås hadde skrevet om lenking via bruker-genererte data. Vi får jo inntrykk av at de sosiale mediene har overtatt helt i dag – men David viste figurer som fastslår at Web 2.0 er en liten del av veven. Det meste består fortsatt av bedrifter, organisasjoner og ressurser som presenteres på nettet. Det som kommer, er ”Semantic Web” – det har bare så vidt startet. XML ble forklart på en forbilledlig måte. David forklarte hva maskinen skulle lese, og hva man kan gjøre for å skape gode tagger for at andre skal finne det man lager, og få lenket det riktig. Han viste også Wolfram|Alpha og andre søkemaskiner som går rett inn i XML-tjenester og henter ut data som kan beregnesl. Han roste www.bokelskere.no, og Bokhylla.no, som er lett å lenke fra! Vi må unngå siloer med ressurser som ikke kan brukes av andre systemer. Utfordringen med å tagge i XML ble gitt til alle!

Instant messaging

For Sara Stefansdottir fra Island er ”Simplicity the key”. Biblioteket på Reykjavik universitet har utviklet en side I Facebook, men de har også gjort mye mer – som å gjøre det lettvint å laste ned gode, akademiske ressurser fra nettet, de har “instant messages” for mange tjenester. De vil forhindre plagiering, og fremme fagfellevurdering, noe disse meldingene informerer om, hånd i hånd med innholdsressursene som brukes. De har toolbars som kan lastes ned fra bibliotek-vevsidene.

Solveig L. M. Kavli forklarte bakgrunnen for utviklingen av Søk&Skriv- og betonet bibliotekets pedagogiske rolle. Verktøyet ble nettopp utviklet for å lære studentene å sitere og referere fra kildene de bruker. Skriveprosessen er vanskelig. Nå har de utviklet tre fiktive studenter, som har blogger, som andre studenter kan lese. ”Sofie” ble presentert!

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og etikk

Solveig I Taylor og Hege C. Faber fra NTNU –biblioteket trakk fram bearbeidingen av Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Vi på HIO holder akkurat på med det samme. På NTNU drøfter de om skriving er en del av informasjonskompetansen. For å lære studentene mer om hvordan de skal skrive, brukes VIKO så mye som mulig. Som bidrag til å følge den nye norske loven om etikk i forskning, har biblioteket ved NTNU laget en etikkvevside., www.ntnu.no/ub/english/subject/ethics .
Kvalifikasjonsrammeverket har de laget et hjelpemiddel til, en mer generell oppstilling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal de gå med til utdanningene på de ulike nivåene.

Nordisk bibliometri for forskning

Dag Aksnes fra NIFU-STEP hadde med seg tall og grafer som viser hvordan nordisk forskning blir publisert i dag. Bibliometriske data viser at det fortsatt publiseres i mange ulike forskningsområder. Dag drøftet rollen til siteringsindekser, og impact factor. Hva kan disse indikatorene fortelle om de ulike landenes vitenskapelige systemer? Han baserte seg på bruk av data fra ISI, nå Thomson Reuters.

Og så …

Even Hartmann Flood oppsummerte konferansen, og trakk blant annet fram at Google er kommet for å bli. Hans holdning er:” If you can’t beat them – join them” !

Etter første konferansedag fikk vi en flott båttur med EPOS i strålende vær – til det rare huset på Lysøen, som så russisk ut på utsiden, og som Al Hambra på innsida. Der var Ole Bull’s ”unionsflagg” med USA i stedet for Sverige i øverste høyre hjørne. Plutselig kom Ole Bull ut fra en sidedør i Helge Jordals skikkelse – og ved siden av ham Ellen Helen Bukkøy, som spilte vakre Ole Bull-låter på sin fiolin!

Presentasjon av status på integrering av informasjonskompetanse for Studielederforum

Faggruppe for undervisning og brukertjenester har jobbet med å integrere informasjonskompetanse i fag- og studieplaner. Det store temaet i det siste har vært hvordan vi kan tilpasse emnet informasjonskompetanse til Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Tilpasningen skal være klar innen 2012 for alle utdanninger. Kontaktbibliotekarene har påbegynt arbeidet med å se på hvordan vi kan se for oss at emnet informasjonskompetanse kan tilpasses utdanningene. Arbeidet skal legges fram for faglærerne slik at det blir enighet om ferdighetene på de ulike nivåene og i hvilke fag/oppgaver det skal integreres. Både status og det sistnevnte temaet ble presentert og diskutert på møte Studielederforum i 2009 og ble tatt opp igjen på møte 3. juni i år. Solveig og jeg holdt presentasjonen for Studielederforum i år.
Det siste lysbildet har lenke til et påbegynt og uferdig skjema som viser hvordan vi jobber med tilpasning til kvalifikasjonsrammeverket, men det kan være nyttig for andre å se arbeidet likevel.

Testtilgang Science

Vi har aktivert en testtilgang til Science. Tilgang er åpen tom 8 juni.

http://www.sciencemag.org/

Tilgang til filer hjemmefra

Ved hjelp av programmet WinSCP kan du enkelt få tilgang til jobbdokumentene dine hjemmefra. Installasjon og bruk av WinSCP er overkommelig for de fleste. Du trenger ikke å ha installert VPN.

IT har laget en beskrivelse av hvordan dette gjøres, men siden er dessverre godt gjemt! På siden ligger lenken til nedlasting av WinSCP, og en beskrivelse av hvordan man bruker programmet.
https://wiki.hio.no/index.php/WinSCP

For å bruke WinSCP trenger du en server-adresse og ditt HiO-brukernavn og passord.

Serveradressene som er relevante for Læringssenteret ligger øverst på denne siden:
https://wiki.hio.no/index.php/SSH-Servere

For å klargjøre:
Det er adressene i kolonnen "SSH-server" som skal legges inn som "Host name" i WinSCP.
H: er eget område
K: er fellesområdet

Enkelt og greit? :)

Nyheter i EBSCOHost

Enhanced PDF Viewer:

EBSCOhost features a special viewer designed to streamline the browsing of an entire issue, or all available volumes and issues, from one screen. There are also several helpful features to enable users to easily navigate and manage open PDFs, including:

• TOC column with instant access to citations with title, author and subject detail
• Hyperlinked access to full text issue contents, by article or chapter titles
• A convenient list of hyperlinked thumbnails to illustrations
• Expand/collapse arrow to control open PDF view

Demonstration

Subjects on Result List Items

Due to customer feedback, individual records within the EBSCOhost Result List now display subject headings for all applicable databases and libraries. This feature is defaulted on for academic and medical communities. Others can enable the feature via EBSCOadmin.

Utvikling av nytt grensesnitt for SveMed+

Karolinska Institutet er i ferd med å utvikle nytt grensesnitt og forbedret søkefunksjonene. Det er for eksempel mulig å begrense til tidsskrifter som er peer reviewed.

http://beta.kib.ki.se/svemedplus

Metode og minstekrav for utarbeidelse av fagprosedyrer i Helsehåndboka

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer har utarbeidet "Metode og minstekrav for utarbeidelse av fagprosedryer". Prosedyrer som skal deles i Helsehåndboka http://www.helsehandboka.no/ skal være utarbeidet etter denne metoden. Metodeninnkluderer også prosedyre for veiledning av systematiske søk til prosedyrer.

Den finnes i Helsehåndboka http://www.helsehandboka.no/. Klikk på Fagprosedyrer > Kvalitetskrav for fagprosedyrer > Fagprosedyrens innhold > Metode og minstekrav for utarbeidelse av fagprosedyrer.

Direkte lenke til metoden: http://sites.google.com/site/godpraksis/verktoey/prosedyreplanlegger/fagprosedyrer/minimumskrav-for-kvalitet/metode-og-minstekrav-for-utarbeidelse-av-fagprosedyrer

Nye databaser i Læringssenteret

Da er tilgang til de nye basene på plass i database-listene. I lista ligger kun lenke og evt passord og brukernavn til tilgang hjemmefra. Beskrivelsen er på plass i de nye listene som lanseres etter påske.

* ACM Digital Library http://acm.org/dl
Les mer: http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/konsortieavtaler/acm-digital-library

* Emner i skjønnlitteraturen http://portal.bibsent.no/gs/login.aspx?ReturnUrl=%2fgs%2findex.aspx
Krever passord, kontakt Marianne.
Les mer: http://bibsent.no/publikasjoner/eis/

* MathSciNet http://www.ams.org/mathscinet
Les mer: http://www.ams.org/mathscinet/help/about.html

*Taylor & Francis http://www.informaworld.com/smpp/1236689659-95618889/controlpanel~mode=viewsubs
Les mer: http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/konsortieavtaler/taylor-francis.html

* Rettsdata http://rettsdata.no/iplogin/
Les mer: http://www.hio.no/Enheter/Laeringssenteret-AV-IT-Bibliotek/Databaser/Databaser/Informasjon-om-databaser/Rettsdata-Gyldendal

Nyheter i EBSCOHost

* My EBSCOHost har lansert mulighet for direkte lagring av søk i underfoldere.

* Det er nå mulig å gå inn på en artikkel i et tidsskrift og lese det derfra som et elektronisk tidsskrift.

* Relevance ranking er kommet i ny og forbedret versjon.

* I vår lokale EBSCOHost er det nå lagt opp til at vi får se søkehistorikk over trefflisten. Grensensittet blir da mer likt OVID.

Blogger og RSS

Etterhvert som det opprettes flere og flere blogger ved Læringssenteret, så blir det utfordrende å følge med på når det kommer nye innlegg. Litt av poenget med en blogg forsvinner dessverre om man må sende ut en e-post for å gi beskjed hver gang man skriver noe nytt på bloggen. RSS er en måte å holde seg konstant oppdatert på. Av og til kan du velge mellom RSS og Atom. Atom er tenkt som en erstatter for RSS, så ikke bli forvirret, de fungerer i all hovedsak på samme måte.

Planen var at jeg her skulle skrive et innlegg om hvordan man enkelt kan få beskjed om nye blogginnlegg via RSS. Jeg ser dog ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt, det finnes andre som allerede har skrevet mye og grundig om emnet.

Vil du vite mer om hvordan RSS kan hjelpe deg med å holde styr på bloggene: ta en titt på denne bloggposten.

Her beskrives det hvordan man kan abonnere på en RSS-feed via nettleseren (som er det enkleste), og hvordan man alternativt kan bruke nettbaserte lesere som Google Reader og Feedreader, eventuelt e-postprogrammer som Thunderbird.

Bloggen "23 ting om 2 null" skriver også om RSS og Atom - og har egne treningsoppgaver. 

Lykke til!

Test databaser EBSCO

Vi har test på tre databser fra EBSCO tom 10 april 2010.

En av disse er Teacher Reference Center som tilbys gratis og kan legges til vår konto ut året dersom vi ønsker det.

AgeLine http://search.ebscohost.com/login.aspx?authtype=ip,uid&profile=ehost&defaultdb=gnh

Teacher Reference Center : HOST http://search.ebscohost.com/login.aspx?authtype=ip,uid&profile=ehost&defaultdb=trh

Library Information Science & Technology Abstracts with Full Text http://search.ebscohost.com/login.aspx?authtype=ip,uid&profile=ehost&defaultdb=lih

"ResearcherID - a global coummunity where researchers connect"

ResearcherID er en tverrfaglig netttjeneste som retter seg mot internasjonale forskere, levert av Thomson Reuters (som også leverer ISI, EndNote mm.). Forskeren registrerer seg og får et unikt ID, som gjør at man unngår problematikken med forfatterdubletter. Tjenesten er (foreløpig?) åpen og man kan søke etter forskere, mulige samarbeidspartnere, siteringer m.m.

Tjenesten er ikke ny, men har nå fått ny hjemmeside og nye funksjoner (bl.a. interaktivt kart): http://www.researcherid.com/

Iflg. det kartet er 321 norske forskere allerede registert i basen. For Sverige er tallet 580, og for Danmark 421. USA er på topp med 13.317 forskere registrert. Til sammenligning er det registrert 6.280 kinesiske forskere.

Er dette noe vi bør prioritere å informere om? Er dette merverdi for forskeren? Søk på tjenesten gir tilsynelatende så godt som null omtale på norske sider, finner noe på dansk og svensk.

Jeg forsøkte å søke på forskere fra Norge, både via søk og via det interaktive kartet, for å se hvem de er, men ingen av delene virket (søket varte og rakk før det avsluttet med "gateway timeout").

Er det forskjell på ERIC via EBSCOhost og gratisversjonen ERIC fra Education Resources Information Center?

En bruker lurte på forskjellene på de forskjellige versjonene av ERIC og spørsmålet ble videresendt EBSCO, som svarer:

Innholdet er det samme via webgrensesnittet til ERIC (gratisversjonen) og via EBSCOhost. Så hovedforskjellen ligger i funksjonaliteten til grensesnittet. Alle som abonnerer på Academic Search får gratis tilgang til ERIC på kjøpet.

Fordeler ved ERIC via EBSCOhost:

• much better search options, for example:
  * guided style search on specific index fields
  * 4 search engines: bolean/phare, auto And, auto OR, smarttext
  * advanced limiting options, e.g. limiting to peer reviewed journals
  * expander option: apply related words
• possibility to cross-search with other databases
• smart linking to fulltext from Ebsco databases and ESS subscriptions
• custom links
• Link source

None of these options are available in the web interface of eric.ed.gov

Visning av bøker i bokhylla.no

Har i det siste hatt en del henvendelser fra lånere som ikke får opp boksidene i bokhylla.no (Lenke til denne i BIBSYS heter "NBdigital"). Man får bare opp et stort rødt felt. Har undersøkt litt, og funnet ut at problemet ligger i Explorer 8. For å få opp boksidene i Explorer må man gjøre følgende:

- Gå inn på den aktuelle boken i bokhylla.no
- Klikk på "page", nesten øverst til høyre
- Velg "Compatibility Wiew Settings"
- Fjern krysset foran "Display intranet sites in Compatibility View"
- Klikk på "close", og boksidene kommer opp.

Ellers kan man bruke Mozilla Firefox. Da får man opp boken med en gang.

A-Z og LinkSource

A-Z er Læringssenterets alfabetiske tidsskriftliste.

Den skal bestå av både elektroniske og trykte løpende abonnementer.

A-Z er også grunnlaget for lenketjeneren vår LinkSource. Dette betyr at når det er feil i A-Z listen vil dette slå ut som feil når vi bruker LinkSource.

A-Z genereres ved at

- Vi laster tidsskriftene direkte opp. Det skjer med de trykte titlene.

o Da er det vårt ansvar å vedlikeholde beholdningen på disse.

- De elektroniske abonnementene blir lastet inn ved at vi først velger leverandør og så den aktuelle basen vi har fra leverandøren.

o EBSCO er ansvarlig for å oppdatere beholdningen på sine egne databaser.

o For beholdning i databaser som ikke er eid av EBSCO er de (EBSCO) avhengig av oppdaterte lister fra de enkelte leverandørene. Konsekvensen av det så vi i høst da EBSCO brukte svært lang tid på å få oppdatert Proquest listen.

o Elektroniske titler som ikke ligger i noen av fulltekstpakkene må vi selv legge inn. Her er vi avhengige av tips og tilbakemeldinger

BIBSYS: Beholdningen som er registrert i BIBSYS er uavhengig av A-Z listen. Her registrerer vi selv titler med beholdning der vi har kjøpt enkelt abonnementer.

- Disse blir oppdatert av oss når vi finner eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.

- BIBSYS laster inn titlene med beholdning der vi har kjøpt pakker av tidsskrifter Disse blir oppdatert med jevne mellomrom av BIBSYS og av oss når vi finner feil eller får rapportert feil i tilgang eller beholdning.

For at listene skal bli korrekte er det nødvendig at vi får beskjed om feil. Dette gjelder både feil ved beholdning eller tilgang og når det er problemer med tilgang til titler via LinkSource.

Opplysinger som er viktig å få med er:

1. Manglende tilgang enkelt titler: Tittel på tidsskriftet og evt databasen du kom fra og heftenummer hvis dette gjelder enkelt nummer eller artikler i et hefte.

2. Ikke tilgang via LinkSource: Hvilken base kommer du fra, hvilket tidsskrift skal du til og evt ytterligere info rundt tittel som hefte og artikkel.

Hvis du finner feil kan du bruke feilmeldingsskjema som ligger på våre internsider. Ellers er det fint om dere kan sende en mail hvis det er behov for å vise kopi av skjermbilder.

http://www.hio.no/Enheter/Laeringssenteret-AV-IT-Bibliotek/Trenger-du-hjelp/Feilmelding-for-tidsskrifter-og-LinkSource

Blogg som veilednings- og læringsverktøy på Langerud sykehjem

Det nærmer seg slutten på praksisperioden som startet i januar. Vi er i uke 7 og praksis varer ut uke 8. Prosjektet på Langerud sykehjem har kommet til et punkt hvor det er behov for et veilednings- og læringsverktøy der praksisveiledere fra sykehjemmet, faglærere fra sykepleierutdanningen og bibliotekarer fra Læringssenteret kan bidra sammen med studentene (Les gjerne om prosjektet i bloggposten Å følge sykepleiestudenter i praksis). Bakgrunnen for behovet, er at det skjer en-til-en-kommunikasjon i ukelogger, kunnskapslogger etc med studenter i Fronter. Vi snakker sammen i læringsgrupper og sender hverandre e-post. Noen e-poster går bare til meg som bibliotekar og jeg glemmer å sende videre til faglærerne og ikke minst praksisveilederne. Informasjonen som blir resultatet av kommunikasjonen mister vi, i hvert fall mye av den. Noe blir nedtegnet i studentenes logger og i refleksjonsnotater fra arbeidsgruppen, men hvor blir resten av og hvem ser denne informasjonen? Det er behov for at også andre på sykehjemmet, sykepleierutdanningen og Læringssenteret kan holde oversikt over temaer vi tar opp i prosjektet for å gi god informasjon og veiledning.

Arbeidsgruppen har i flere omganger diskutert om blogg kunne bli et felles veilednings- og læringsverktøy for å løse utfordringen med informasjon som går tapt. Vi snakket også om hva bloggen skal omfatte og ble enige om at fokus skal være på informasjonssøkeprosessen, fra problemstilling til søkeresultat. Med søkeresultat mener vi hva studentene bruker av artikler for egen interesse, i oppgave eller for presentasjon. Vi jobbet derfor med å finne ut om noen høgskoler arbeider aktivt med blogg som læringsverktøy. Vi fant fram til Jon Hoem ved Mediesenteret, Høgskolen i Bergen. Han har forsket på bruk av blogg i skolen. Vi tok kontakt med ham og fikk tilsendt en interessant artikkel om temaet, skrevet av ham selv. Artikkelen eksemplifiserer hvordan en kan bruke blogg i forbindelse med nettbasert undervisning/veiledning og heter Blogg som åpen læringsplattform (Hoem 2009).

Arbeidsgruppen besluttet å invitere dosent Helge Høivik ved Pedagogisk utviklingssenter ved Høgskolen i Oslo til ledermøte på Langerud sykehjem for å høre interessen for bruk av blogg i praksisperioden som starter etter påske. Helge har lang erfaring med bruk av blogg som læringsverktøy og er også en av mine veiledere. Møtet med ledergruppen fant sted 16.2.2010. Prosjektleder Gerd Melsæter ønsket velkommen til Helge. Jeg hadde opprettet en blogg for Langerudmodellen hvor jeg hadde trukket ut kommunikasjon mellom student, faglærer og bibliotekar fra læringsplattformen Fronter .

Instistusjonsledelsen stilte spørsmål til om vi kan sikre at personvernet overholdes ved bruk av en blogg. Det ble framhevet at det er viktig å utforme gode kjøreregler for bruk av bloggen og ansvarliggjøre de som får tilgang til å legge ut informasjon og kommentere. Det ble bestemt at bloggen foreløpig skal være lukket for de tre samarbeidende partene.

Vi ser for oss at en blogg kan være "limet" mellom de tre samarbeidende partene og kan utvikles til å bli en faglig ressurs for deltakerne. Det kan føre til bedre veiledning fra alle tre parter. Den kan skape en oversikt over temaene det arbeides med i læringsgruppene. Måten vi veileder på vil bli mer synlig fra alle tre parter. I praksisperioden benytter studentene Læringssenterets ressurser både digitalt og fysisk. Bibliotekarene i Læringssenteret PP kan veilede bedre hvis de har en blogg som samler all informasjon. Det kan bli en ressursbank og et oppslagsverk for prosjektets deltakere.

Som videre framdrift ser vi for oss at vi hever vår egen bloggkompetanse og øver i Langerudbloggen fram til neste praksisperiode. I praksisperioden skal vi øve sammen med studentene. Bloggen kan også tenkes knyttet til et nytt veiledningspunkt i Læringssenteret PP til våren slik at flere av bibliotekarene kan prøve ut blogg som veiledningsverktøy.

Eksempler på bruk av blogg i nettbaserte studier ved Høgskolen i Bergen:

http://digitalfoto-hib.no/

http://hvalross.hib.no/omf101/

Lagt inn av Anett Kristin Kolstad

Å følge sykepleiestudenter i praksis

I forbindelse med at jeg ble tatt opp i førstelektorprogrammet våren 2009, ble jeg spurt om å delta i et forskningsprosjekt på en praksisplass for sykepleiestudenter. Praksisplassen er Langerud sykehjem og det er ca 50 førsteårsstudenter som går ut i praksis til Langerud. I høst fulgte vi 44 deltidsstudenter, nå følger vi 48 heltidsstudenter og etter påske vil vi følge ytterligere ca 50 heltidsstudenter. Møter i læringsgruppene holdes tirsdag og torsdag kl 11-13 i alle åtte ukene.

Forskningsprosjektet ledes av høgskolelektor Gerd Melsæter ved Avdeling for sykepleierutdanning. Prosjektet heter Langerudmodellen – en læringsmodell i verdi og kunnskapsbasert sykepleie i sykehjem. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo, Avdeling SU og Oslo kommune, Langerud sykehjem.

Organisering
Prosjektet er organisert med en styringsgruppe (ledelse ved SU og sykehjemmet), referansegruppe (ledelse ved sykehjemmet, avdelingssykepleiere og arbeidsgruppen i prosjektet) og en arbeidsgruppe (Gerd Melsæter, Anne-Trine Woll, Gro Heie Risdal, Gøril Nordang og meg ) som planlegger og leder arbeidet.

Metode og teori
Vår tilnærming er aksjonsforskning. Aksjonsforskning betyr at vi er i praksis og lærer av det vi gjør (enkelt sagt). Det er flere måter å gjøre datainnsamling. På Langerud sykehjem samler vi data via studentenes forventningsskjemaer, logger og annen kommunikasjon. For at dette skal bli godkjent forskning etter hvert, skal vi knytte det til ulike teorier, f. eks. Bourdieu, Vygodskij. Vi har fokus på å lære i fellesskap (sosiokulturell tilnærming med utgangspunkt i Vygodskij). Det betyr at faglærere og bibliotekar veileder i læringsgrupper som består av studenter og 2-4 tilsatte fra sykehjemmet. Denne måten å organisere på skal åpne for deling av forventninger, refleksjoner over hva vi har lært, ideer og erfaringer. All veiledning skal foregå i læringsgruppen.

Krav og tilbud ut over fag- og studieplan i prosjektperioden
Studentene følger fag- og studieplan, men i prosjektet stilles det også noen krav og gis noen tilbud ut over det. Det i hovedsak tre områder det stilles krav ut over fag- og studieplan.

1. Studentene skal søke etter informasjon om temaer de har lyst å finne mer ut av, dvs. kombinere erfaring, praksis og søk etter informasjon. Det kan være problemstillinger relatert til den primærpasienten de blir tildelt eller temaer som tas opp i læringsgruppen. Et eksempel kan være at mange eldre er underernærte og de stiller spørsmål ved måten maten tilberedes, stemning og ro rundt måltidet. Et annet eksempel kan være at studentene undrer seg over at noen bruker smykker når det er strenge bestemmelser for arbeidsdrakten.
2. De skal velge et tema som skal presenteres for avdelingen. Det kan være et tema som avdelingen er opptatt av eller ett av temaene som studentene ønsker belyst.
3. Studentene skal benytte seg av veiledning fra bibliotekar i informasjonssøk på praksisplassen. Det gis tilbud om en fellesforelesning per etasje og en veiledning per gruppe i løpet av praksisperioden. I tillegg kan studentene og praksisveilederne selv etterspørre veiledning.

Nødvendigheten av å forholde seg til skjemaer
Studentene fører ulike typer skjemaer. De fører forventningsskjema, skjema med læringsmål (del av vurderingsskjema), dag- og ukelogg. Studentene fyller ut et forventningsskjema som så tas opp i læringsgruppen hvor alle får utveksle forventninger. Studentene setter opp læringsmål innen 14 områder. Studentene fører dag- og ukelogg gjennom hele praksisperioden. To ganger i løpet av praksis fører de kunnskapslogg over første og siste del av praksisperioden med referanser til kilder.

Jeg forholdt meg ikke til disse skjemaene i høst, for jeg tenkte ikke over at studentene forholder seg til det som står skriftlig i større grad enn til det som blir sagt muntlig (noe som egentlig er en selvfølgelighet). Det førte til at studentene tenkte på informasjonssøkeprosessen som noe de måtte gjøre i tillegg og bare i forhold til oppgaver de skulle gjøre i praksisperioden. I planleggingen av denne praksisperioden, bestemte vi oss derfor for å føre inn punkter om forventninger til bibliotekar også (og forventninger fra bibliotekar) og stilte krav om at studentene også skulle beskrive læringsmål om å søke etter litteratur.

Deltakelse i læringsgrupper
Jeg deltar systematisk i to av læringsgruppene. Det er Gerd sine to faggrupper. Både synliggjøring av viktigheten av litteratursøk i skjemaer og det at jeg er synlig i læringsgruppene eller tilstede på sykehjemmet, bidrar til bevisstgjøring av at informasjonssøk er en del av arbeidet. Faglærer blir veldig bevisst på det, og samtalen dreier ofte inn på informasjonssøk når jeg er der. I tillegg har faglærer hatt fokus på det i læringsgruppene selv om jeg ikke har vært tilstede. Hun hjelper studentene med å forberede søket ved å bistå med mer veiledning om viktigheten av å ha en klar problemstilling og finne ”riktige” ord. Både hun og jeg kommenterer i studentenes logger når det gjelder informasjonssøk. Hun fra et sykepleiefaglig perspektiv og jeg fra et bibliotekfaglig perspektiv. De tilsatte på sykehjemmet har vi imidlertid ikke fått helt med på laget når det gjelder dette. Det har mest med tidsressursene til sykehjemmet å gjøre, men også måten vi involverer dem på.

Kommunikasjon i Fronter og på e-post
Jeg har tilgang til alt studentene leverer inn. Jeg har forholdt meg til studentenes ukelogger for å se om de tenker informasjonssøking ut over oppgavene de skal gjøre. Jeg ser også om de planlegger informasjonssøket sitt og hvordan de eventuelt gjør det. Jeg gir kommentarer til hver og en av studentenes logger fra uke 4. Mine kommentarer kommer sammen med faglærers. Studentene har kommet midtveis i praksis og har begynt å gjøre seg noen refleksjoner rundt sykehjemmet og pasientene, samt oppgaver de skal gjennomføre. Før uke 4 har også noen sendt sine tanker til meg på e-post. Det er lærerikt å se hvordan de tenker. Jeg har egen mappe under faglærernes mapper i Fronter. Fra uke 5 får studentene i oppgave å levere problemstilling, søkestrategi og hvilke artikler de har kommet fram til. Kommunikasjonen med studentene foregår også her og faglærere har også anledning til å legge inn sine kommentarer. Vi er i uke 6 nå, så jeg har ikke gjort meg opp noen mening om måten dette gjøres på og hva som kommer ut av det.

Fra logg i Fronter til blogg

I praksisperioden som starter etter påske, skal vi ta i bruk blogg for å se om vi lærer mer sammen på den måten. I Fronter kommuniserer vi med en og en student. I en blogg kan vi kommunisere sammen om samme tema og felles problemstillinger. Vi har ikke tenkt ut hvordan vi skal bruke bloggen enda. Det skal drøftes på møte i referansegruppen tirsdag 16. februar.Jeg ser for meg at Læringssenteret kan bli mer tilgjengelig for studenter på praksisplasser ved bruk av blogg, men dette er jo også et ressursspørsmål. Flere bibliotekarer kan kanskje delta med blogging i en praksisperiode på åtte uker? Det kan vi i så fall snakke litt om hvis det blir aktuelt.

Effekten av personlig veiledning kontra fellesundervisning
Læringssenteret PP underviser mye i undervisningsrommet om høsten. Jeg lurer på om det har effekt. Noen studenter på 1. år sier de husker lite og bruker lite av det de har lært. Det kunne vært interessant å sammenligne kunnskapene til de som ikke har deltatt på kurs og de som har deltatt på kurs for å måle effekt. Før studentene har fått personlig veiledning gruppevis (2-7 i gruppe) hvor vi sitter med to eller flere PCer, sier de aller fleste at de synes dette er så komplisert. Når jeg har veiledet studentene i en halvtime, kan det se ut som at studentene knekker ”koden” med å søke systematisk. Da kan en tro at det bare er søketrening som gjenstår, men det viser seg altså at studentene kommer igjen og igjen og stiller spørsmål.

Samarbeid med utdanningen for øvrig
Den løpende kontakten med utdanningen er viktig. Vi samarbeider med modul 5 på SU om planlegging av Læringssenterets undervisning. Vi hadde møte i uke 4 hvor vi diskuterte undervisningen fra Læringssenteret, studenters utbytte som viser seg bl a på gruppeoppgaver og eksamensbesvarelser. I følge lærerne har ikke studentene lært seg en systematisk måte å søke informasjon på. Vi diskuterte beskrivelsene i fag- og studieplaner, og kom fram til at disse kan være misvisende. Det er bl a krav til søk etter forskningsartikler og dokumentasjon av søkestrategi i to av oppgavene. Det blir stilt krav til at det skal jobbes kunnskapsbasert, men de ble hevdet at alle de 100 lærerne ikke har gode nok kunnskaper selv. Jeg tror vi må ha alle lærerne med på laget hvis vår undervisning skal bli effektiv. Lærerne må forberede studentene bedre slik Gerd gjør i sine læringsgrupper (nevnt over). I fjor ble vi enige med modul 5 om at vi skulle tilby søkekurs, fordi lærerne ønsket å lære det samme som studentene. De var også veldig positive til våre drop-in-kurs. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig for å forstå det å jobbe kunnskapsbasert. Vi må jobbe sammen for felles kompetanseheving.

Noen av konklusjonene fra møtet:

1. Vi skal bruke ett år på å legge om opplæringstilbudet (mer fokus på én database og på ulike typer artikler i stedet?? Det gjenstår å diskutere hva som eventuelt skal endres.
2. Faggruppe for undervisning og brukertjenester skal lage en overordnet plan ift det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for opplæringen fra Læringssenteret, men også for hver utdanning.
3. Nye beskrivelser av opplæringstilbudet fra Læringssenteret PP skal inn i fag- og studieplaner for alle tre år på bachelorstudiet.
4. Felles kompetansehevingstilbud for utdanningene og Læringssenteret.
5. Vi jobber med bedre tilbud for praksisplasser. Langerudmodellen følges nøye og det er sendt inn ny søknad om midler til denne praksisplassen for 2010/2011.

Lenker:
Sosiokulturelt læringssyn: http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiokulturelt_l%C3%A6ringssyn
Aksjonsforskning: http://no.wikipedia.org/wiki/Aksjonsforskning

Lagt inn av Anett Kristin Kolstad